Følelser – den flyktige energien

I går hadde jeg en åpen dag. Tanken var å bruke dagen til å legge en slagplan framover, for deretter å kontakte nye potensielle kunder i forsøk på å selge inn et vinnende vesen som kunne hjelpe til med å skape verdi.

Så skjedde det noe. Jeg ble sint, frustrert og lei meg. Følelsene eset opp. De ble som en ballong som til slutt fylte hele meg. Jeg kunne ikke sitte, jeg kunne ikke gå, jeg kunne i hvert fall ikke konsentrere meg.

Det endte med at jeg gikk en tur. Kulda og snøen hjalp meg til å isolere meg. Det fikk meg til å konsentrere meg om følelsene og det følelsene handlet om. Jeg kunne grave djupere i dem, virkelig boltre meg. Men det førte ikke til at sinnet forsvant. Ei heller forsvant frustrasjonen. Midt i erkjennelsen seig derimot en ny svart frustrasjon inn i meg: Jeg trengte jo å bruke denne dagen til noe konstruktivt! Jeg skulle sikre framdrift og inspirasjon som kunne hjelpe meg på vei til målet. Istedet gikk jeg paddesur rundt i skauen og frøys!

Jeg satt meg på huk, pustet djupt og trist inn, og da ble jeg slått av en tanke: Akseptér at det er slik det er nå. Gi følelsene plass. Kjenn på det at du gir følelsene plass. Anerkjenn dem!

Jeg ble sittende slik en stund og kjenne etter. Så reiste jeg meg og gikk hjem.

Likte du det du leste?
Jeg blir svært takknemlig om du deler denne artikkelen på din egen blogg, på Facebook, LinkedIn eller Twitter! På forhånd takk! 🙂

http://www.a-changing.com

Avisen – ikke lenger for nyheter

I går kveld var jeg på et nettverkstreff. Der diskuterte vi blant annet hvordan “Bevisstgjørende tjenester” eller coaching om du vil var plassert i forhold til næringskjeden.

Da jeg kom hjem, kunne jeg lese på iPaden min at Norge hadde slått Irland 2-1, at Gamsten og Huseklepp hadde samhandlet Norge til seier. Det sto utførlige detaljer om det Drillo omtalte som “en kontring i verdensklasse”, følelsene var brettet ut over hele surfeflata, jubel fra Volum- til Hjem-knapp.

Idag har jeg fått Aftenposten. Avisbudet legger den i postkassa. Min far er så snill å frakte den fra postkassa og opp på trammen, hvor jeg henter den og legger den på spisebordet til senere nytelse. Så setter jeg meg ned med en brødskive og en rykende kopp kaffe. Ofte begynner jeg på baksiden, og idag, øverst i høyre hjørne står en liten notis om seieren som første Norge til 12te plass i FIFA-rankingen. Det sto: Irland – Norge ikke ferdig da Aftensposten gikk i trykken.

Jeg fikk kaffen i vrangstrupen. Ikke ferdig? Var det ikke i går kampen ble spilt?

Det virket for utrolig. For 9 timer siden kunne jeg lese om Husklepps råskap, nå må jeg takke meg til å lese om nyheter som er fra… når?

Det hele slo meg som et tankekors. Selvfølgelig har Aftenposten et komplisert logistikksystem. Distribusjonen fra desk til trykkeri, til lastebiler og lokale distribusjonssentraler, til avisbud og snill far, er langt fra enkel. Hvert eneste ledd tar sin tid. Men distribusjonstiden er ikke hensyntatt i min forventning!

Samtidig betyr det at ingenting av det som står i Aftenposten papir er ferskt nytt lenger. Sannsynligvis, hvis det i hele tatt står noe, så kommer “nyheten” om Norges seier til de internettløse Aftenpostabbonenter først i morgen tidlig.

Og hva forteller det: Avisen er ikke lenger for nyheter!

Nå er ikke dette kritikk mot Aftenposten. Jeg har kost meg med Aftenposten imorges. Jeg har tenkt at dette er et godt produkt, og jeg gleder meg til å gjøre det samme i morgen. Og i mellomtiden gleder jeg meg til å lese nyheter på internett.

Hvordan min snille far, som hver dag henter avisen til meg, forholder seg til saken, vet jeg ikke. Men det er et faktum at mye har forandret seg i løpet av de siste 25 årene når det gjelder nyhetsformidling. Det har kommet til en rekke flere lag. Nivåer, kan du si. Det som leses i papirutgavene er ikke lenger ferskvare i samme grad som før. Er det noe det haster å få rede på er det internett som gjelder.

Det interessante er at det er rom for alle disse nivåene. Og ikke bare rom – det er et marked, der er behov!

Og da er vi tilbake til næringskjedene… Selv bor jeg på gård. Her produseres råstoff, som korn, kjøtt og ull. Det er ikke lenger slakting, karving og kornoppmaling på gården – det tar neste distribusjon- og prosesseringsledd seg av. Deretter selges varene over disk av servicenæringen. Og i både sekundør og tertiærnæringen bidrar konsulentnæringen, rådgivere, ekspertise på fag og teknikk. Og alle nivåene trenger sine tankekors – noen som utfordrer… For tenk om man plutselig befinner seg i en situasjon da ens vare “er gammelt nytt”? Det må være en ubehangelig situasjon å befinne seg i.

Da kan det være godt å tenke på at kampen ennå ikke er ferdigspilt. Det er enda tid til en kontring! http://www.a-changing.com