Babbels torn

Samtidig som statsministeren går på ski på Sydpolen presenteres Kjetil Siem som mannen som skal redde Norges ære på fotballbanen. Han nekter for at han er ansatt for å “rydde opp”. “I det øyeblikk du bruker ordene rydde opp skaper du frykt, hevder han. Du kan ikke rydde opp bare ved å flytte på rot, noe må ut. Det skaper frykt.”Han snakker heller om å strømlinjeforme, optimalisere og tydeliggjøre. Tydeliggjøre. Siem snakker om det vanskeligste i verden. Nemlig å snakke. Kommunikasjon mellom mennesker er det mest kompliserte som finnes. Årsaken? Det er ikke bare hver enkelt nasjon eller folkegruppe som har egne språk. Vi har alle være egne dialekter. Hva du legger i ordet rydde, kan være noe annet enn det jeg legger idet. I et større IT-prosjekt jeg jobbet i for noen år siden, fant vi etter en rekke møter å diskusjoner ut at prosjektet hadde et sentralt behov. Det behovet kalte vi begrepsavklaring. Det handlet om språk. Det handlet om hva brukerne av systemet mente når de brukte spesifikke ord og termer. Begrepene måtte avklares. Hvis ikke kunne vi ikke lage et system som virket hensiktsmessig.

Så hvordan kan vi mennesker fungere i system med hverandre uten begrepsavklaringer? Ordet “rydde” er bare et eksempel. For alt vi vet kan også ordene “strømlinjeforme”, “optimalisere” også skape frykt. For ikke å å snakke om “tydeliggjøre”. Nå skal jeg tyde-lig-gjøre noe for deg!
Babbels torn

Jan Gerg Kristiansen i Erikson Coaching har sin berømte tommeltermometer for å ta tempen på om et ord oppfattes positivt eller negativt. Samme ordet kan være positivt for noen og samtidig negativt for andre. Hvordan kan du da vite hvilke ord du skal velge for å få dit budskap igjennom? Ikke bare krever det at du vet en del om mottakeren av det du skal formidle – det krever også en vesentlig bevissthet og oppmerksomhet i forhold til eget språkbruk. Vi lever alle i vår egen boble.

Kjetil Siem har fattet noe vesentlig: Kommunikasjon er alfa og omega.

Bokstavlig talt. http://www.a-changing.com

Hvordan få det du ønsker deg

Disse dager før jul er fantastiske. Barna har gledet seg lenge. Vi voksne synes kanskje det å skrive ønskeliste er et slit på toppen av alt annet. Ikke det at julen handler om gavene. Men samtidig er det et uunngålig faktum at skal du få det du har lyst på så må du skrive ønskeliste. Selv innså jeg dette for noen år tilbake og har min ønskeliste liggende som et dokument jeg oppdaterer kontinuerlig. Og det er ikke en liste som bare gjelder til jul og bursdager. Like viktig er det å ha en ønskeliste for livet. Hva vil du ha ut av livet? Hvordan vil du ha det?

Hvis du ikke formulerer det, så er det heller usannsynlig at du får det. Således kan julen være en påminner om hvor viktig det er å være tydelig på hva vi ønsker oss.

Av saker og ting, av karriere og opplevelser, av andre – kolleger, venner og famile, av oss selv…

Den siste listen er kanskje den viktigste. Før jeg innså viktigheten av ønskelista pleide jeg å kjøpe gave til meg selv til jul – for å sikre at jeg fikk noe jeg virkelig ønsket meg.

Hvilke gaver du gir deg selv er de aller viktigste. Du er jo den viktigste personen i ditt liv! Derfor er også denne listen den aller viktigste.

santa-reading_dickey_010408

Men hva skal vi ønske oss da? Vi har jo alt? Kanskje når det gjelder saker og ting. Men hva med en time hos en sangspesialist for å utvikle stemmen? Hva med et treningsprogram for å komme i bedre form? Hva med mer energi så du orker mer og klarer å nyte mer?

Det er bare fantasies som setter begrensningen. Og nettopp derfor er det viktig å legge bort vurderingsevnen når man skriver ønskelisten. Ønsk deg fra øverste hylle uten å skjemmes, uten å legge begrensninger på deg selv eller andre. En ønskeliste er ikke en kravspesifikasjon, men en liste over det du drømmer om, over (nettopp) ønsker! Realitetene innhenter oss alle fort nok. Virkeligheten tar vare på seg selv. Samtidig må her og nå aldri få begrense deg i dine valg. Realitetene må aldri få sette agenda for ønskedrømmen! Da blir du stuck. Stuck in a moment. Der du er nå. Og i motsetning til hva U2 synger er det ikke “a long way down to nothing at all”. Uten ønskedrømmen kommer du ingensteder. Og hverdagen passer på seg selv.

God ønskelisteskriving! http://www.a-changing.com

Easy come, easy come.

Easy come easy go heter det, og ofte er det slik. Det man ikke jobber for, det man ikke ofrer noe for å oppnå, bryr man seg heller ikke om å beholde. Tiden og kreftene det tar å anskaffe seg noe – uavhenging av om det er et nytt stereoanlegg, kjøkkenbenk eller utdannelse. Det du ikke legger sjela di i forblir sjelløst. Derfor forsvinner det også lett. Du bryr det ikke om det, det har faktisk ingen verdi. For meg er det slik med mye. Samtidig har det gått så langt at jeg lider av den oppfatning at jeg ikke får til noe uten å slite for det. Dermed biter jeg tennene sammen og … ja… lider. Fordi jeg tror at lidelse er forenelig med suksess. Men suksess handler ikke om lidelse. Ofte kan veien til suksess innebære lidelse, men det er ikke smerten som den viktige ingrediensen. Den viktige ingrediensen heter tilstedeværelse. Tilstedeværelse og aksept. Aksept for at det er slik det akkurat er, her og nå. Samt en aksept for at det ikke skal få fortsette å være slik. Da, og da alene, har du et bærekraftig grunnlag for endring. Da og da alene kan du oppnå det du ønsker deg.

Men lidelse og smerte hører ikke med i oppskriften. To kilo tilstedeværelse hver dag, og du er på stø kurs. Progresjonen kommer lett. Og det å være tilstede handler jo kun om en ting: Å ikke være alle andre steder. Easy peacy. Tilstedeværelse trenger ikke komme. Det er bare det tunge som må gå. Ønsker du noe lett, så ta vare på det som er. Å ta vare på handler om bærekraftighet. Ingen ting kommer lettere enn det som allerede er.
http://www.a-changing.com