Dagens tips til ledere som spiser for mye

Er du glad i mat, men mer i mat som mengde enn mat som smaksnytelse?
På fransk har de et eget ord for det: Gourmand. Å være en gourmand står i sterk kontrast til å være en gourmet. En gourmet er en kjenner av god mat og godt drikke, en som er opptatt av den høyeste kvalitet og smak, som står for presise og kunsterniske presentasjoner som forlokker og forfører ganer av alle buer og fasonger. En gourmand er kort sagt en som spiser for mye. Hva hvis matvanene reflekterer din lederstil? Hva vil du endre?
2007_10_11_gourmet
Kan jeg friste med en mint?

Likte du det du leste?
Jeg er svært takknemmelig om du deler denne artikkelen på din egen blogg, på Facebook, LinkedIn eller Twitter! På forhånd takk! 🙂

Hvordan dele uten å røpe hemmeligheter

I disse dager pågår den årlige World Economic Forum i Davos. Det diskuteres heftig for å finne løsningen på finanskriser og om hva som er framtidens kapital. Samtidig brer åpenhetskulturen om seg med internetts hastighet. Firmaer klør seg i hodet. Konkurransen er hardere enn noen sinne. Det er rått parti der ute. Hvordan kan vi dele uten å avsløre våre forretningshemmeligheter? Svaret er enkelt: Du kan ikke! Du må dele eller dø!
Den som deler skal få. Den som ikke deler vil miste alt. Merkelig nok er dette tett knyttet opp til Emosjonalitetens 1. lov *:
Du kan selv forme så mye emosjonell materie og aktivisere så mye emosjonell energi du vil. Jo mer du gir dess mer får du.“.

For noen er dette selvfølgelig. Kjøp og salg har alltid vært en emosjonell greie. Selgerens hemmelighet er enkel, det handler om tillit. Men aldri før har tillit vært så tydelig som salgsvare. Den nye åpenhetskulturen bretter grenene til side og vips springer den fram:

Tillit er den nye kapitalen! Den som skaper mest tillit vil Continue reading

Tips til redde ledere

Når du kjenner på frykten for at dine medarbeidere er bedre enn deg:
Pust dypt inn og tenk at bare du er deg og at sterke medarbeidere gjør deg sterkere.Weakest-Link

 

Likte du det du leste?
Jeg blir svært takknemmelig om du deler denne artikkelen på din egen blogg, på Facebook, LinkedIn eller Twitter! På forhånd takk! 🙂

Lider du av kontrollbehov?

Er det en ting som diskvalifiserer ledere idag så er det kontrollbehov. Å måtte ha kontroll over andre fører som regel til detaljstyring. Ønsker du å bli en upopulær sjef, er dette den åpenbare strategien.

Kontroll er blant trygghetens mange kapitaler. Behovet for kontroll kommer fordi vi føler frykt. Det er det vi må gå i oss selv og spørre: Hva er det jeg frykter? Hva er det jeg har slik angst for, som gjør at jeg må ha kontroll? Ved å undersøke disse fryktene kan du lære mer om deg selv og hva som drier deg – spesielt i denne negative kontrollretningen. Kontrollbehovet kommer av en årsak. I enden av den årsaksrekken finner du det virkelige gullet. Det forløsende til din egen frykt som gjør at du som person kan vokse og bli større og gi rom og bli den veileder og tilrettelegger du trenger å være for dine omgivelser slik at de kan lære av deg istedet for å bli krenket og innskrenket av din oppførsel.

Bakerst i suksessforfatteren Napoleon Hills beryktede og tiljublede bok “Think & Grow Rich” står en rekke gode spørsmål som handler om temaet frykt. Ved å besvare disse får du virkelig en utflukt i deg selv. For her kan du gå på oppdagelsesferd – ikke bare en, men to og tre og enda flere ganger. For som forfatteren skriver: det lønner seg å besvare spørsmålene jevnlig. De er med på å skape, bevare og utvikle din bevissthet – om deg selv og dine drivkrefter. På seg selv kjenner man andre, heter det. Nåvel. men det skulle ikke forundre meg om det fantes kunnskap der som lar seg transformeres. For når alt kommer til alt, så er vi alle tilnærmet ensidige emosjonelle mekansimer fra én og samme designer.

robo-stud

Les mer om frykt som motivator i bloggartikkelen “Frykten er mitt våpen (Hemmeligheten bak motivasjon)“.

Likte du det du leste?
Jeg blir svært takknemmelig om du deler denne artikkelen på din egen blogg, på Facebook, LinkedIn eller Twitter! På forhånd takk! 🙂

 

Ut av tåka stiger…

Du ser leiderne som fører ut over avgrunnen, men du ser ikke avgrunnen, og veien framover forsvinner inn i tåkehavet. Er du klar for å ta neste steg?
Kanskje ikke så veldig fristende…?
I sin bok “Good to Great” har Jim Collins abstrahert ledelsesbegrepet opp til å gjelde også ikke menneskelige egenskaper. Han trekker fram rutiner, disiplin og regler som eksempler på “ledelse”. Min første assosiasjon er “gjerder”. Et gjerde er definitivt et eksempel på ledelse hvis man skal følge Collins abstraksjonsmodell. Midtdeler i veien også, autovern, veier, særlig de enveiskjørte. Skal vi abstrahere det et ledd videre betyr det at all struktur er ledelse. Fordi struktur er innrettet etter et mål. Struktur, som bedriftsledelse, har som hovedfunksjon å peke ut veien til målet.

Det er interessant å abstrahere for de av oss som er filosofisk anlagt, men kan disse refleksjonene brukes til noe nyttig?
Det første som faller meg inn er at det gir oss et verktøy til å etterprøve etablerte ordninger og rutiner. Verden endrer seg, målene endrer seg. Tjener etablerte strukturer i samfunnet, i din bedrift, lenger sin opprinnelige hensikt, eller er formålet endret? Norge har et stadig voksende byråkrati. Et byråkrati er et eksempel på et innfløkt system av rutiner og regler. Særlig statlig og komunalvirksomhet trenger å gjøre denne øvelsen for å finne ut om all byråkratiet faktisk fortsatt tjener den opprinnelige hensikten. hvis ikke har ikke rutinene og reglene lenger noen leverett. Vi, både som samfunn og leder, må aldri miste målet av syne. Gjør vi det er vi på vidvanke. Vi utfører ikke lenger ledelse. Vi roter rundt uten mening, og det er starten på å gå til grunne. Mange peker på finanskrisen som den største samfunnstrusselen. For Norge, som resten av verden, er jeg overbevist om at finanskrisen ikke er trussel nr én. På en solid førsteplass rager ivartagelse av ego. Hvis vi alle blir opptatt av å ivareta oss selv påkostning av målet, rakner alt. Det er der den sosialdemokratiske ånd bør ligge. Sett de tydelige og viktige målene, for deg og din bedrift og fjern funksjoner, rutiner og gjøremål som ikke lenger bidrar til bevegelse i målets retning.

Søk hjelp hvis målet av en eller annen grunn er uklart. Målutforming er det definitivt viktigste verktøyet for å oppnå resultater. Allikevel er det en jobb vi utfordrer med venstrehånden dersom den i hele tatt får oppmerksomhet. Noen ganger kan målutformingen kreve modning. Da jeg var liten gutt sa min mor til meg: Det er ikke alltid du vet hva du vil – da kan det være lettere å vite hva du ikke vil. Vet du ikke helt hva du vil, kan du starte eliminasjonsprosessen allerede idag. Spør deg selv og dine nærmeste: Hvilke ting skal du slutte å gjøre fordi det ikke tjener din hensikt? Her tror jeg det ligger uendelig mye gull. Tenk bare på alle pausene du kan ta istedet for å gjøre at det som ikke har noen hensikt. Tenk på all glede og energi du kan gi plass til istedet.

God helg!
foggy-1355979961_b

Likte du det du leste?
Jeg blir svært takknemlig om du deler denne artikkelen på din egen blogg, på Facebook, LinkedIn eller Twitter! På forhånd takk! 🙂

Dagens tips til alle som vil bli en lykkelig leder

Det er mørkt i rommet. Luften er sval og frisk, du befinner deg et sted mellom dyp søvn og våken tilstand. På gulvet ligger vekkerklokken knust i småbiter. Det er tidlig morgen. Du kunne ofret lillefingeren for å være frisk og opplagt og stått energisk i dusjen med en postiv entusiasme og verking etter å komme igang. Du hater det. Slummeren bevisstgjør den deilige dype søvnen som snart skal rives fra deg. Du trenger mer. Du skulle gjerne blitt liggende hele dagen, gjerne flere dager. Men det er ikke råd med det. Du må opp. Viktige ting venter. Det finnes ingen utvei.

Men vent litt! Er det slik du vil at det skal være?
Ikke det? Da er det på tide å gjøre noe med det. Enten må du gjøre endringene i livet ditt som gjør at du våkner om morgenen full av iver, eller så må du gjøre noe med morgenen din. Og det siste er det letteste. Der og da. Spandér to minutter. Gjør deg selv og dine omgivelser og bruk 2 verdifulle minutter på deg selv. Bruk det første på å kjenne etter. Registrer kroppen, smerte, velvære, tanker. Sans. Så, bruk det andre minuttet på å lete etter ting du er takknemlig for. At du har en god seng. At skapet er fullt av vekkerklokker som kan erstatte den du akkurat har knust. At du har en jobb å dra til. At dusjen har varmt vann. At været er fint. At det snart er helg…

Det går alltid an å finne noe. Takknemlighet gir lykkefølelse. Så der har du det, den enkleste oppskriften på lykke: Vær takknemlig! Og deler du din lykke med andre ved å vis dem takknemlighet så får du dobbel dose tilbake!

Focuslocus

Likte du det du leste?
Jeg blir svært takknemlig om du deler denne artikkelen på din egen blogg, på Facebook, LinkedIn eller Twitter! På forhånd takk! 🙂

ZZWD7DHUMD46

10 000 ord fortettet handling pr arbeidsdag fem dager i uka.

I høst lærte jeg en ny metode for å øke min bevissthet rundt en spesifikk målsetning. Metoden går under det hemmelighetsfulle navnet 22×11 og krever en målrettet og inderlig innsats. Første november var startdatoen for mitt eksperiment. Tidlig på kvelden satt jeg meg ned og definerte målet mitt. Dessverre var jeg ikke helt årvåken i det jeg holdt på med. Jeg valgte meg et mål som var urealistisk. Det var for krevende, det var rett og slett ikke gjennomførbart. Utfordringen var at disse tingene ikke slo meg skikkelig hardt før jeg var godt i gang med øvelsen. Gang på gang vurderte jeg å snu, å endre målet. Jeg var særdeles fristet, for øvelsen hadde slik god virkning at jeg synes det var synd å utføre den på et mål som ikke lot seg nå. Allikevel holdt jeg ut. Jeg bestemte meg for, som en læreprosess, å stå i det og gjennomføre øvelsen til tross for at valget var ganske tåpelig og jeg mange ganger fryktet at anstrengelsene ville være til ingen nytte. Standhaftighet, min gode mann, sa jeg til meg selv gang på gang. Det valgte målet mitt var som følger:
“Jeg skriver 10 000 ord fortettet handling pr arbeidsdag fem dager i uka.”
Så du skjønner at det var et temmelig idiotisk valgt mål. For det første hadde jeg ikke fem arbeidsdager til rådighet til å skrive. For det andre er ti tusen ord temmelig mye. For det tredje ville det være nær sagt umulig å skrive slike mengder fortettet. om det i det hele tatt ville la seg gjøre å komme opp i slike tekstmengder i løpet av en dag, ville naturligvis mye av det være delirium og dermed svært lite fortettet. Allikevel sto jeg i det.

Øvelsen er som følger: Hver dag, helst på samme tidspunkt på dagen, setter du deg ned og skriver ut din målsetning for hånd eller på en pc. Målsetningen må skrives helt ut hver gang. Etter å ha skrevet den ut, stopper du opp et øyeblikk og venter på din egen respons på påstanden. Denne responsen skriver du ned. Det kan være alt fra “Jeg er helt tom”, “ingen merkbar reaksjon” til lengre utgreiinger og målets uoppnålighet eller strategier om hvordan du kan tilnærme deg målet. Du skriver ned det som faller deg inn der og da. Så gjentar du dette 22 ganger nonstop. Ja, du leste riktig 22 ganger skrive ut målsetningen og de 22 umiddelbare responsene setningen skaper i deg. For meg tok dette mellom 30 minutter og en time, oftest nærmere en time. Du kan ikke ta pause, du må gjøre det uforstyrret. Så kommer siste nivå: du må gjøre det 11 dager på rad. Ingen pause. Ikke fri på hverken fredag, lørdag eller søndags kveld, ingen skulking fordi du er sliten, trøtt eller har noe annet du bare må gjøre. Da får du heller ofre nattesøvnen.

Som du skjønner er det en ganske arbeidskrevende metode. Så skulle man da kanskje tro at man burde være litt smartere enn meg og faktisk velge en målsetning som var oppnålig. Det er ikke 10 000 ord fortettet handling pr arbeidsdag fem dager i uka.

Det som skjedde med meg var at jeg etterhvert som jeg innså min tåpelighet, begynte å vri og vrenge på uttrykket mitt. Hvert ord ble snudd på hodet, alle meninger og vinklinger ble utforsket gang på gang. Noen kvelder fikk jeg mindre ut av det. Ganske tidlig begynte jeg å skrive en kort oppsummering etter mine 22 refleksjoner for å trekke ut de mest verdifulle momentene. Så begynte jeg å ta tiden på meg selv. Jeg begynte å telle ordene. Det ble ganske mange ord på en time. For å underholde meg selv regnet jeg ut skrivehastigheten. Deretter begynte jeg halvveis bevisst å konkurrere med meg selv når jeg skrev mine små kveldslige refleksjoner.

På den ellevte og siste dagen, skrev jeg 2547 ord på 57 minutter; altså en hastighet på 44,68 ord pr minutt!!! WOAWWW! Jeg måtte telle på nytt. Det var riktig. På bakgrunn av tidligere målinger hadde jeg tippet at jeg kanskje ville klare en hastighet på 40.8 ord/min. Resultatet var helt rått. Og enda bedre. Med en slik hastighet ville jeg ha skrevet 10 000 ord på 3 timer 43 minuter og 49 sekunder, dvs på under en halv arbeidsdag! Det var kult. Det var megakult. Måtte det bare bli slik, tenkte jeg. Men så slo det meg. NEI. Ikke måtte det skje – DET ER JO SLIK!

Greit nok; det var ikke en snitthastighet over fem arbeidsdager uke ut og uke inn. Men øvelsen viste at jeg hadde hastigheten inne også med realistiske hvilepauser, -tøy og finger-bøy. Fortettet handling var det kanskje ikke, men har jeg først klart å trene inn hastigheten, kan kanskje også den biten kunne trenes inn? Uansett ga øvelsen meg utrolig mange morsommme ideer og vinklinger. Jeg fikk noen nye tanker om hvordan jeg kunne videreutvikle min lidenskap for skrivingen, og mest spennende av alt; jeg ble vitne til at et aldri så lite under inntraff bokstavlig talt mellom fingrene på meg.

Mest av alt, lærte det meg at alt er mulig om du bare gir det oppmerksomhet nok.

God nytt år, kjære lesere og lykke til med årets målsetninger!
Sett deg et hårete mål for 2013!

Likte du det du leste?
Jeg blir svært takknemlig om du deler denne artikkelen på din egen blogg, på Facebook, LinkedIn eller Twitter! På forhånd takk! 🙂