Når økonomi blir tull

På Aftenposten.no på selveste nasjonaldagen kunne man lese at en rapport fra FN har funnet ut at Naturkatastrofer har kostet verden svimlende 14 600 milliarder siden 2000. Det er selvfølgelig en absurd sum. Ingen kan vel argumentere mot at naturkatastrofer har gjort store ødeleggelser, men at de har kostet verden? For noe vås!
For igjen er det perspektivet som bestemmer. Negativismen i FN tar helt av slik denne saken fremstilles. Naturkatastrofene har skapt disse verdiene, disse arbeidene, disse inntektene til nasjoner og stater i skatt og merverdiavgift, i sosial verdier og samhold gjennom sysselsetting og dugnad. Om bare økonomene kunne bidratt like mye! Kanskje på tide at noen skriver en artikkel om hvor mye økonomene koster verden? Og da mener jeg ikke alle de som kan smykke seg med en økonomtittel etter endt utdanning, for det er ikke tvil om at økonomikunnskaper er nødvendige og er viktige bidragsytere, bl.a. innen ledelse. Nei, jeg snakker om alle de ressurser som pløyes ned i byråkrati, i unødig kompliserte skattesystemer, i kontroller og revisjoner. Da jeg tok over gården etter min far, måtte jeg sende med 11 vedlegg til selvangivelsen! Ja, du leste riktig 11 vedlegg! Hvor er verdien i det? Tja, regnskapfirmaet som jeg er fullstendig avhengig av, kunne bokføre en 5-sifret inntekt, men hvor bidro det til verdiskapning i samfunnet, annet enn som en boble i økonomien?

Når naturen bestemmer seg for å rive ned, er det tiden som virker. Vi mennesker bygger opp på nytt, forbedrer, forsterker og lærer. Kan man si det samme om selvansgivelser og skattesystemet og budsjettstyring og alt det andre byråkrati-dillet? Nei. Det er sysselsetting, det er det eneste. Og her kommer et forslitt argument: For i et land hvor de fleste veiene likner mistenkelig mye på naturkatastrofer i seg selv, er det mer enn nok å ta tak i når det gjelder å finusse på naturens skaper- og destroyer-verk. Det er bare å brette opp armene og stikke spaden i jorda. Istedet skal vi altså tres nedover halsen et system så intrikat at vi ikke har sjans til å stille opp våre egne eiendeler og disses verdier. Og det må nok en naturkatastrofe til for at det skal bli endring. For hvilket politisk parti har mot nok til å gjøre noe med dette systemet?

Samtidig vil jeg rette en takk til Hans Martin på Økonomihuset for ypperlig service og full kontroll. Jeg er nok kunde neste år også. 😉

God selvangivelse!
z490-selvangivelsen

Likte du det du leste?
Jeg er takknemlig om du deler.

Er du en tyv uten at du vet det?

Du skal ikke stjele. Moses´og Bibelens syvende bud. Stjeling er noe som vi idag hovedsaklig identifiserer med smånasking i butikker og fagorganiserte fra Litauen eller Albania. Således kan temaet virke trivielt og endatil feilplassert i en blog som handler om lederskap og kommunikasjon. Men vent nå litt. For led oss ikke ut i fristelsen til å ta for lett på dette. La oss analysere. Og frykt ikke, for jobben er relativt grei. “Du skal ikke” er åpenbar. Det er oss, deg, meg, hvermannsen budet henvender seg til. Så har vi det siste ordet “stjele”: et rent handlingsverb, aktivt og fint som bare det, flott til å tegne livlige bilder i hodene på deg, meg og Hvermannsen. Og der er greia. For bildene vi får i hodet er av en sortmusket og hårete herremann i sandaler som løper usannsynlig fort mellom salgsbodene mens folk skvetter unna, krimskramsbokser går i bakken, appelsinstabler raser og melet fyker til alle kanter. Hva er det han har tatt, denne tyven, spør vi oss, nysgjerrige som vi blir av all dynamikken. Og det er her det ligger. For hva er det tyven har tatt? Hva er det tyver tar? Hva er det som kan stjeles for at det blir relevant for en blog om lederskap og kommunikasjon?

I business er det tre ting som er interessant: Tid, kvalitet og penger. Alt annet er eller bør være ledd i strategien om å generere mer av disse tre entitetene. Så hva med deg? Stjeler du penger? La oss håpe at så ikke er tilfellet. Uansett er det utenfor scope. Kan man stjele kvalitet?  Med litt velvilje kan vi kanskje trekke det dithen at dersom du bidrar med dårligere kvalitet enn gjennomsnittet, så vil du trekke ned (les: ´stjele av´) den totale produkt- og tjeneste-kvaliteten. Men det er heller ikke hit jeg vil heller.
Er du en tyv uten å vite om det? er dagens tittel. Det må altså være noe vi gjør ubevisst.

Så handler det altså nok en gang om tid. Du stjeler tid. Ja, jeg er så freidig at jeg påstår at du gjør det. Alle gjør det; du gjør det, jeg gjør det. Jeg stjeler tid. Jeg stjeler din tid akkurat nå. Selv om det er et mål for meg å skrive så stramt  at intet ord er overflødig, vil det ikke ta deg mange sekundene å finne noe i denne teksten du kan stryke. Ordene stjeler oppmerksomhet. Og oppmerksomhet er den største mangelvare i dagens moderne samfunn – mer enn saltmat og søtmat og penger og gull.
Når du stjeler andres tid, tar du deg til rette. Det skjer oftere enn du tror. Noen som skal på et møte idag? Noen som skal prate med noen idag? Noen som ikke har lommeboka klar til å betale når varene er slått inn i kassa på Kiwi? Vi stjeler hverandres tid hele tiden.
En av de vanligste tyveriene finner sted i samtaler. Når jeg bruker for mye tid på et tema, omtaler en sak for omstendelig eller bruker for mange ord, da stjeler jeg din tid. Så blir du kanskje utålmodig, begynner å tromme med fingrene eller flakke med blikket i et forsøk på å kommuniserer “Get to the point!”, mens alt jeg ser er at du ikke lytter. Du ser meg ikke, hører meg ikke, jeg har ikke din oppmerksomhet og det provoserer meg, for jeg opplever det som om du ikke respekterer meg. Men sannheten er at jeg har stjålet tiden din og nå finner du deg ikke lenger idet. Du har blitt utålmodig, og mer skal det ikke til.

En samtale som kunne blitt en god dialog blir til et innbrudd i en travel hverdag og ender opp med å forrurense relasjonen. For ikke bare er tid stjålet som kunne vært brukt til utvikling, hvile eller ren forlystelse, det har også oppstått en nagende liten følelse ofte omtalt som irritasjon. Ikke bare jeg er irritert. Du er irritert. Relasjonen er irritert, og får det fortsette kan relasjonen bli betent og det går ut over samarbeidet.

Jeg ber deg om tålmodighet. Tålmodighet og overbærenhet med at jeg ikke er bedre til å komme til poenget. At jeg ikke er en dyktigere kommunikator enn at jeg dytter inn en masse unødvendige ord og termer for å få deg til å forstå. Jeg skal være ærlig. Jeg stjeler ofte. Hvorfor er jeg så opptatt av tydelig kommunikasjon? Jo, fordi en av mine mestringsstrategier som slår inn når jeg opplever at noen ikke følger tilstrekkelig med på hva jeg sier, er å pøse på med flere ord. Si det en gang til.  Si det høyere. Til slutt må da vedkommende høre? Eller hva, eller Hva, ELLER HVA?!

Vet du hva? Det funker ikke. Jeg har brukt opp min tildelte oppmerksomhet. Jeg har misbrukt min besøkelsestid slik at den kommunikasjonsporten som ørene representerer, lukker seg. Det er mitt ansvar å sørge for at budskapet når til bestemmelsessted. Og jeg har feilet. Så jeg blir sint. På deg. Selv om jeg burde vært sint på meg selv.

Tydelig kommunikasjon er av mange vurdert til å være en sentral lederegenskap, og for alle som vil bli bevisst sin språkbruk og sitt tidstyveri, her kommer en fin liten øvelse:

Skriv et meddelende ned på et stykke papir. Så setter du deg ned for å stryke alle overflødige ord.

Denne øvelsen er forholdsvis lett å gjøre på papiret. Verre er det når vi snakker. Å lytte til seg selv kan være enda vanskeligere enn å lytte til andre. Ta opp det du sier på “bånd”. Spill det av for deg selv. Skriv ordene du sier ned på et papir og gjenta strykeøvelsen,  legg merke til hvilke ord du bruker som ikke tilfører budskapet mening.

Gjennom å utvikle og forberede tydelig kommunikasjon kan du unngå å stjele tid og oppmerksomhet fra andre. Det beste av det hele er at du unngår å stjele fra deg selv. For sannsynligheten øker for at du faktisk blir både hørt og forstått.

God helg!
thouShaltNotSteal
Likte du det du leste?
Jeg setter pris på om du deler.

Hurra for støttende meg!

Kjære landsmenn og lesere: Gratulerer med dagen!

Det er en stor ære å bevitne at dere setter av tid på nasjonaldagen til å lese denne bloggen.

På dagen i dag (17.mai) feirer vi frigjøringsdagen; dagen da vår nasjon fikk sin grunnlov og vi ble fri fra danskenes trell. Det er såvisst verdt å feire. Men når hurraropene toner ut og guttemusikken runder gatehjørnet mens magen skvulper full av is, brus og det som verre er, da er det tid til en etterslentrende tanke. Det er da jeg vil at du skal ta fram dagens bloggartikkel og stille deg følgende spørsmål:
Hva kan du gjøre for å frigjøre deg selv?
freedom
For å svare på det, må du først svare på et annet spørsmål: Hvem er dine dansker?
Hvem er de som rår og bestemmer over deg, styrer deg i dine avgjørelser? Og når du finner din “danske”, kan du daske den i fjeset med din hanske. Du tror kanskje det er et blødmende ordrim i brus- og pølse-rus? Så langt derifra. Jeg mener alvor. Du skal finne din “danske” og utfordre den til duell! Bare ved å utfordre det som styrer deg, kan du nemlig bli fri. Hvilke mestringsstrategier har du opparbeidet deg og hvorfor? Når er de positive for deg og når er de til hinder for deg? Når spiller de i takt og når får de deg til å trampe i klaveret?

For er det nødvendigvis slik at vi alltid er på vårt beste selv om vi tror det der og da?
Hvis vi vender litt på mestringsstrategiene våre og kikker etter; kan det hende at datostempelet viser “Best før 17.5.2012”?

Mestringsstrategier er som klærne. De må avpasses været. Det er lite kult med boble-bunad i barnetoget når sola brenner nådeløst under Gammel Jægermarsj. Når er vanene dine, uvanene dine og dine automatiske programmer på din side? Og når er de din “danske”? Utfordre deg selv. Sett deg selv fri. Støtt deg selv til et bedre liv med bedre resultater gjennom mer hensiktsmessig atferd. Så kan du la det gjalle fra dypet av din sjel: Hurra for støttende meg!

Gratulerer med dagen!
balloon
Likte du det du leste?
Jeg er takknemlig om du deler.

En statue i Hønefoss…

Det var jeg som fikk Hønefoss Ballklubb opp i tippeligaen. Året var 2002. Jubelen var endeløs. Det ble reist staue av meg utenfor idrettsparken. Jeg hadde spilt dataspillet Football Manager i mangfoldige timer. Endelig hadde jeg lykkes!

I den virkelige verden var tippeligespill på Stadio´n en ønskedrøm i 2002. Men noen år senere gikk mange Ringerikingers drøm i oppfyllelse. 1. november 2009 rykket HBK opp i tippeligaen for første gang. Året etter rykket de ned igjen, men etter et år i Adeccoligaen var de tilbake i tippeligen i 2011 og på onsdag denne uka slo de Vålerenga på selveste Ullevål. Sånt blir det patriotisme av. Derfor er det trist å lese på dagens nettsider av Ringerikes Blad at lagets kaptein og store stjerne, Frode Lafton, legger knottene på hylla.

For er det noen det bør reises statue av, så er det Frode Lafton. Med 20 sesonger og 523 kamper for klubben, har Lafton oppnådd noe så sjeldent som å bli konge i eget rike. Han har naturligvis sin egen sang blant supporterne. Mer sjeldent er det kanskje å ha et eget revynummer som hyllest i Hønefoss-revyen.

Det som imidlertid har satt størst spor hos undertegnede, var da jeg hørte om Frodes i barnehagen. Ikke av ungene som løper rundt i HBK-drakt, men av de ansatte. Barnehagen vår har dyktige ansatte som er meget gode på kommunikasjon med barna. Når de samtidig forteller hvor imponert de er over Laftons evne til å snakke med ungene på trening, så gjør det inntrykk. Ikke for det, i fjor fikk Frode Lafton også MOT-prisen for sin lojalitet og holdningsstyrke. Frode Lafton er en sann lederskikkelse. I 20 år har han pekt ut målet for sine medspillere; måten han kommuniserer på vitner om at han klarer å se folkene rundt seg samtidig som han leder gjennom å være et godt eksempel. Sånt står det respekt av. Så er da også Frode Lafton en levende legende. Skjønt nå skranter legemet: Kroppen sier stopp, kneet er utslitt. “Før det er helg….” ønsker Frode lykke til videre og takker ham for den rollemodellen han er og har vært.

God helg!
frode lafton
Likte du det du leste?
Jeg er takknemlig om du deler.

Hvorfor grave etter gull når det finnes Yartsa Gunbu?

Vet du hva Yartsa Gunbu er?
Det visste ikke jeg heller inntil nylig. Jeg hadde lenge gått og kjent på en smerte i lysken. Litt treig som jeg er lot jeg det gå måneder før jeg oppsøkte legen. Jeg mistenkte altså ikke noe alvorlig, men ville få det undersøkt. Man vet aldri…

Det var på legens venteværelse jeg kom over et blad, et National Geographic. Halvveis interessert begynte jeg å bla i det for å få tiden til å gå. Det var da jeg kom over artikkelen som ga meg hakeslipp. Yartsa Gunbu er en sopp som vokser ut av hodet på en larve som ligger i jorda. Den ser ut som en tynn fyrstikkliknende stilk som stikker en tomme ut av jorden i de bratte åssidene der nepaleserne lar sine yakokser beite.

Selve prosessen med denne soppen som lever på larven og dreper den, er fasinererende i seg selv. Men enda mer fascinerende er hva denne soppen skal være i stand til. I århundrer har Yartsa Gunbu vært antatt å ha mirakuløse medisinske og libide krefter. Yakokser som beiter på den, skal i følge legenden vokse seg ti ganger så sterke. En 1500-tallstekst omtaler Yartsa som et hav av afrodisike kvaliteter. Den som inntar denne soppen skal skjenkes ufattelige fordeler. Bare kok en liten bit i en kopp te eller en suppe, og du vil bli helbredet for alt som måtte kunne feile deg. Yartsa Gunbu skal etter ryktene helbrede ryggsmerter, impotens, gulsott og tretthet. Den skal redusere kolesterolet, øke utholdenhet, bedre synet, behandle tuberkulose, astma, bronkitt, hepatitt, anemi, emfysem, motvirke kreft, behandle HIV/AIDS og til og med hjelpe mot hårtap. Ikke rart at prisen på denne greia når svimlende 600 000 kr pr kilo.
Yartsa Gunbu - fra National Geographic
Som du kanskje forstår satt jeg aldri så lite himmelfallen der på legens venteværelse. For noe liknende hadde jeg aldri hørt om før. Jeg måtte naturligvis teste legen, og heldigvis hadde ikke hun heller hørt om Yartsa.  Og det var dette som slo meg som så fascinerende: Her satt jeg – 44 år gammel, med relativt høy utdannelse, som har reist land og strand rundt i 5 verdensdeler – og hadde ikke engang hørt om vidunderkuren?! Hvor mye annet spennende må ikke befinne seg mellom himmel og jord når en som 44-åring plutselig kan oppdage noe sånt som Yartsa Gunbu?

Når en liten sopp som gror i bakken blant stein og yak-møkk er verdt dobbelt så mye som gull, hva annet finnes det av verdier omkring i vår fantastiske verden?

Selv om Yartsa har vært kjent i Napal i et halvt årtusen, tror jeg personlig at vi bare så vidt har begynt oppdagelsesferden. Hva gjaldt min smertende lyske, så var den kurert en uke før legebesøket. Ultralydundersøkelsen skulle avdekke om det var et begynnende brokk.
Smerten var imidlertid forsvunnet etter en skitur der jeg tok feil i et kryss og måtte gå  betydelig lenger enn først planlagt. Og det var ikke bare lyskesmerten som forsvant. 3 uker før skituren hadde min datter hoppet på korsryggen min. Det verket med andre ord både foran og bak. Men både rygg og lyske ble mirakuløst bra av skituren.

Så hva er fellesnevneren her? Det kan være fristende å påpeke helbred og medisin, men det er ikke det jeg skal fram til. Poenget er overraskelsene; verdiene og løsningene som dukker opp der du minst venter det. Det skjer hele tiden. Min mirakelkur var en skitur. I Nepal har de Yartsa. Hvem vet hvor det neste gullet ligger?!

God helg!
miracles
Likte du det du leste?
Jeg er takknemlig om du deler.