Hvilken innstilling har du?

Odd Arne Støstad MarsteinstredetDagens bloggartikkel er skrevet av gjesteblogger Odd Arne Støstad Marsteinstredet.

Odd Arne er utdannet ved Hærens krigsskole (KS), har ledelsesutdanning fra UiT og er sertifisert coach fra Right Management. Han har 12 års erfaring fra forsvaret, 9 år fra legemiddelbransjen, har jobbet innen øyekirurgi og vært daglig leder av en dyreklinikk. Odd Arne er over middels sportsinteressert, er upublisert forfatter med 4 manus på samvittigheten. Han er gift og har 2 barn.

Det er innstillingen det kommer an på!

Gjennom alle kollegaer jeg har jobbet med, utøvere jeg har trent, personer jeg har coachet ender jeg ofte tilbake til at en av de største nøklene til å oppnå det man ønsker er innstillingen. Det er innstillingen det kommer an på ynder jeg å si. Hvor lett er egentlig dette? Hvor lett er det egentlig å ha den riktige innstillingen, og hva er egentlig den rette innstillingen?

For å oppnå det man ønsker, det være seg et idrettslig resultat, salgsmål på jobb, slutte å røyke, ja faktisk uansett hva du har satt deg som mål er det til syvende og sist innstillingen det kommer an på. Jeg har selv startet toppmotivert på lengre utdanning og trodd at motivasjon er noe som varer når man først har fått den. Men motivasjon er som god fysisk form, ferskvare. Motivasjon for aktiviteter som fører frem til målet du har satt deg er noe som kontinuerlig må foredles og jobbes med.

Hvordan jobber man med motivasjon?
For meg handler det om innstilling. Innstilling som utgangspunkt, og innstilling underveis og innstilling som valg. Valgene avgjøres av ditt mindset. Mindset. Og igjen, hva er dette?
Jeg har ofte lett for å snakke om innstilling og mindset som nøkler til suksess. Ikke bare suksess på jobb, men ikke minst og kanskje det aller viktigste, innstillingen din til livet, til familien, venner, situasjoner som oppstår, planer og historikk.

Innstilling og mindset kan virkelig gjøre noe med livet ditt. Har du tapt på forhånd, så gjør du som regel det. Taper, altså. Sier du til deg selv at dette klarer jeg ikke, så gjør du som regel ikke det. Pippi Langstrømpes innstilling er det motsatte «Dette har jeg ikke gjort før, så det er jeg sikkert god til». En naiv inngang, og fallhøyden er forholdsvis stor, men det er noe med innstillingen som bare er fullstendig herlig. Jeg har trent mange jenter i håndball og dessverre er det slik at mange av dem sier at dette er vanskelig og at «jeg er så dårlig i dette». Da stiller jeg alltid kontrollspørsmålet «Hvem er det som forteller deg at du er dårlig?» Svaret er i hundre prosent av tilfellene «Jeg selv». Igjen, innstilling er noe jeg selv og du kan gjøre noe med hver dag. Og da er jeg tilbake til mindset igjen. Hvordan er ditt mindset? Hvordan tenker du? Hva tenker du på? Hva bruker du tiden i hjernen din til?

Mange har sikkert opplevd sjefer som snakker om mindset og innstilling. Spesielt etter engasjerte foredrag så er alle enige om at mindset og innstilling er viktig. Sjefer har også sagt at det er viktig å ha mennesker med riktig mindset, og at andre må endre mindset. Når var det sist at du endret mindset? Når merket du sist at gruppens mindset var endret?Altså, ikke rett etter et foredrag, men sånn over tid. Slik at prioriteringer, valg og innstilling faktisk var påvirket av mindset? Sjefen som holdt foredraget trodde sikkert at de ansatte virkelig tok alt inn over seg, men allerede i neste pause kunne man fastslå at det meste var ved det gamle. Samme problemene som ble angrepet på samme måte som før. De samme menneskene var idioter, fortsatt «oss mot dem» holdning og stort sett så er det alle andre som ikke forstår, som ikke kan, som ødelegger for vår suksess.

Mindset. Innstilling. Endring av mindset – endring av innstilling – endring av prioteringer og valg – endring av fokus. Hva er det egentlig som betyr noe? Hva bruker du tiden din på, privat og på jobb? Det er det opp til den enkelte å avgjøre, da finner du også ut hva som er riktig mindset og innstilling i ditt hode!

Hvordan vil du leve ditt liv?
Det er innstillingen det kommer an på.

God helg!
minset2

Takk for at du deler!

Rødt kort til psykologene

Visste du at det er vitenskapelig bevist at tro virker?

Ted Kaptchuk, professor ved Harvard i USA dokumenterte i sitt forskningsprosjekt* den såkalte Placebo-effektens virkning. Han ga pasientene placebopiller og informerte dem om at pillene var virkningsløse. Samtidig ble pasientene fortalt at forskning har vist at det å få slike piller kan stimulere kroppens selvlegende egenskaper. Hva skjedde? Jo, pasientene opplevde likevel mer bedring enn dem som ikke fikk behandling.

M.a.o. det er bevist: Tro virker.

Så når psykologer deler ut grønne, gule og røde kort som bedømmelse av personlige forhold i beste sendetid på tv, trengs det at noen blåser i fløyta.

Et av de mest omtalte og mest populære tv-prgrammene i disse dager, er “Bør de gifte seg?” som går på NrK1 i beste sendetid onsdager. Med bakgrunn i en valgt personlighetstest vurderer psykologene parpersonenes evne og likheter i kommunikasjon- og atferdsstil, og påpeker parenes styrker og mulige “problemområder”. Så langt vel og bra. Men når det hele avsluttes i beste “Vil du bli millionær”-stil med at psykologene deler ut grønne, gule og røde kort, mener jeg det går for langt. Første par ut fikk gult kort i hovedkonklusjon. På bakgrunn av det valgte de å gå fra hverandre. Før NRK med psykologene Frøydis Lilledalen og Andreas Løes Narum kom på banen, trillet paret ball i beste (?) uvitende velgåenhet. De hadde sågar planlagt å kjøpe hus sammen.

Bevisstgjøring er vel og bra, og det er godt mulig at dette resultatet på sikt ville være til det beste for paret. Men i denne situasjonen opplever jeg at psykologene misbruker sin kompetanse og fagautoritet.

Ibsen har sagt det så treffende i Villanden: “Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar De lykken fra ham med det samme.”
Gjennom sine bedømmelser påvirker psykologene i programmet parpersonenes tro på forholdet. Jamfør Placeboens dokumenterte kraft, beveger de seg fra å være observatører, til å gå inn og tukle med resultatet.

Den valgte personlighetstesten, The Big Five,  fremstilles som ”den man snakker om i psykologien”. Hvis ikke dette er produktplassering, så lukter det i hvert fall offside. Meg bekjent eksisterer det en mengde forskjellige profesjonelt utviklede tester hvorav flere er anvendt både i psykologi, prosess- og karriereveiledning. At The Big Five nærmest presenteres som en psykologiske fasit finner jeg betenkelig.

Jeg reagerer også på at de velger å beskrive personlighetstestens empatidimensjon med hvorvidt en person oppleves som “Varm”. Ordet ”Kald”, som nødvendigvis må være i den ene enden av skalaen, og hvem ønsker vel å karakteriseres som kald? “Kald” gir klare negative assosiasjoner. Underforstått tenker vi at vedkommende er svak på sosial intelligens, og er EQ-en lav nok får vi klare psykopatiske assosiasjoner. Dette er stemplende og følger ikke de etiske krav jeg som coach er vant til og pålagt å følge.

For egenskaper har ingen valør. Et begrep kan være forurenset eller ”opphypet”, men i seg selv er egenskapene uten verdi. Det er først når de plasseres i en kontekst at det gir verdi; for eksempel er egenskapen ”kreativ” opphypet med en kraftig positiv klang. Men er konteksten bokføring, blir anvendelsen av denne egenskapen kun positiv dersom det er ulovlig virksomhet vi snakker om.
Det blir problematisk å spille på ord hvis motsats gir så klare negative assosiasjoner når man skal karakterisere en person fra et profesjonelt standpunkt. TV-programmet gir meg  forøvrig et inntrykk av at testen viser hvordan testpersonen ER. Noe de fleste vet når de får tenkt seg om, er at man skal være forsiktig med å karakterisere noen som at de ER slik eller sånn. Det blir det trøbbel av. For den vi framstår som i en gitt situasjon, er formet av våre evner og våre valg i forhold til det situasjonen krever. At empati, evne til å vise omsorg og sosiale antenner handler om en form for emosjonell intelligens, er åpenbart. Men å måle denne for å sammenlikne personer på denne måten mener jeg er betenkelig.
Nok et overtramp etter min mening. Og, som alle som er interessert i fotball vet, 2 gule kort gir automatisk utvisning.

Som ICF**-sertifisert coach er jeg underlagt visse etiske retningslinjer som skal ivareta både coach-profesjonen, men i særdeleshet kundene. Hvilke etiske retningslinjer psykologer er underlagt, er jeg usikker på, men det er min klare oppfatning av dette programmet går over streken. Det er profesjon/autoritetsovertramp og burde således ikke vært vist i den formen det til nå har hatt. At det er ”god tv”, hjelper ikke, selv om det er lett å forstå at også psykologer kan la seg rive med av et ”kult” konsept.

Om ikke annet, så beviser dette at bevisstgjøring er like viktig profesjonelt som privat.

God helg!

redcard2
Likte du det du leste?
Jeg er takknemlig om du deler.

* Kilde: “Placebos without Deception” (Kaptchuk 2010)
**International Coach Federation http://www.icfnorge.no

PS. Alle synspunkter i denne artikkel representerer artikkelforfatterens egen opplevelse av programmet. De deles for å sette fokus på elementer som fortjener diskusjon og bevisstgjøring.

Hvilken type er du?

Hvis du er lur så leser du dette! (om flaks)

Visste du at ved å begynne et spørsmål med visste du at får du folk lettere på kroken?
Og visste du at det iblant kan lønne seg å la seg lure?
For du vet vel at flaks ikke bare er tilfeldighet, men påviselig et resultat at et sett holdninger og egenskaper?

Effekten av Visste du at.. har jeg av egen erfaring. Hver gang jeg kommer over disse ordene skynder jeg meg å sjekke om det som følger kan gi meg et tips som gjør livet mitt lettere, som kan løse utfordringer som jeg har, på en smartere og kanskje raskere måte. Jeg er supersulten på smarte ting som kan gjøre verden til et enklere sted å boltre seg. Kanskje fordi jeg har så mange ting jeg gjerne vil ha gjort, så mye jeg vil ha utført at jeg ser det som min største utfordring å gjøre ting så raskt og effektivt som mulig, slik at jeg også får tid til det som er gøy.

Vår grunnleggende hunger etter viten, vårt behov for å lære og utvikle oss er en av våre sterkeste drivkrefter. Dette gjelder ikke bare hvilke artikler vi leser på nett eller hvilke program vi ser på tv. Det som ikke utvikler seg er dødt. Eller, hvis vi snur på det:
Liv = utvikling. Vi kan ikke unngå å endre oss. Spørsmålet er om vi tar ansvar for retningen vi utvikler oss i eller om vi lar oss drive med i malstrømmen fra samfunnet rundt oss og hva andre vil. For andre vil. Andre har mål. Har du ikke selv satt deg bevisste mål, blir du  en brikke i andres strategi for å nå deres mål. Det er kanskje greit dersom du får riktig betalt for det, men ikke særlig festlig når du plutselig oppdager at du er utnyttet eller dårlig belønnet for innsatsen. Det gjelder å ta styringen selv, ellers vil noen andre styre deg.

Men det er ikke dette det skal handle om. Dette avsnittet er mer et apropos om at jeg faktisk har styrt deg til å lese hit. Eller kanskje er det nysgjerrigheten din som har styrt deg hit? La oss inngå et kompromiss samtidig som jeg åpent og ærlig innrømmer det: Jeg har utnyttet min kjennskap til nysgjerrighet som motivasjonskraft for å styre deg hit.

For nysgjerrigheten bare er der. Som et element i livet. Har du tid nok (dvs. ikke er truet av tidsmangel) eller ikke har andre ting du trenger å forsvare av planer, penger, holdninger og kvalitet, ja da slipper du nysgjerrigheten til. For nysgjerrighet er en komponent i livet. Den driver deg vitebegjærlig fremover. Men nå har jeg spent nysgjerrigheten din langt nok. Nå vil du vite hva dette med flaks handler om, ikke sant?

Saken er at jeg allerede har fortalt deg det. I hvertfall deler av hemmeligheten. For flaks er ikke bare er tilfeldighet, men påviselig et resultat at et sett av holdninger hvor blant annet nysgjerrighet er en vesentlig faktor. Jeg vil til og med hevde at flaks er proporsjonalt med graden av nysgjerrighet! Er du samtidig mulighetsorientert, positiv og utforskende vil du komme over flere muligheter enn den som kun har fokus på sin egen smale sti. Egentlig er det helt åpenbart. Et fokus lukker deg inne. Du konsentrerer deg om målet ditt, noe som gjør at du sperrer andre ting ute. Målrettethet er altså det motsatte av nysgjerrighet, kan man si. Så hvordan kan du utvikle en deg til både å være målrettet OG nysgjerrig?

Vel, du må i hvertfall bli deg bevisst effekten av de to. Videre må du unne deg eller planlegge inn litt slakk. For slakk gir ikke bare fleksibilitet og manøvrerbarhet.

Belønningen av å bli lurt vekk fra sin smale sti, betaler seg med flaks dersom du er mottakelig for den. Og flaksen ligger i tjukke lag og venter på deg. Du må bare ta deg tid til å se trærne for bare skog. Gullet ligger blant gjørme og møkk. Det er ikke mulig å få øye på det hvis du ikke setter søkelyset på det.

Askeladden setter fokus på det i eventyret om prinsessen som ingen kunne målbinde. Vi kjenner alle uttrykket “Jeg fant, jeg fant.” Det spiller ingen rolle hva utgangspunktet er. Det er utrolig hva man kan oppnå om man bare har et klart mål og et åpent sinn. På den annen side, når det gjelder det nevnte eventyret, var det vel egentlig kongen som oppnådde målet sitt… 😉

God helg!prinsessen_maalbinde

Likte du det du leste?
Jeg setter pris på at du deler.

Du er hva du tror!

Hva tror du?

Tror du på Krig og Fred og Sånt, Gud og Jesus eller Vitenskapen?
Hva tror du om deg selv? Hva tror du om ledelse? Hva tror du at andre tror om deg?

Dine tro-er definerer deg. Tro som element er høyt, høyt oppe i det hierarkiske systemet som gir oss vår oppfatning av identitet. Faktisk er det bare et element over, og det er våre kjerneverdier – det vi er villig til å kjempe og dø for. Nåvisst, mange er villige til å kjempe og dø for sin tro også. Det er kanskje en av grunnene til at mange har fått religionene opp i halsen. Misjonering utført gjennom pistoldelegering vekker sjelden sympati. Faktisk har det gått så langt at for mange er religionsbegrepet så forurenset at det kun vekker avsky. De det gjelder velger ofte å tro på vitenskapen istedet og klamrer seg til det rasjonelle og beviselige som sin Gud. Det fine med tro er at rasjonelle argumenter ikke biter på den. Du kan være verdens beste retoriker, men har noen først bestemt seg for å tro på noe, så nytter det ikke med logiske argumenter.

Det interessante er at selv de som definerer seg som religionsmotstandere lar seg styre av verdier. Og verdiene får vi inn gjennom oppveksten, gjennom kulturen vår. Og lik det eller ikke, i Norge er to skikkelser som gjelder når vi snakker om etiske verdier. Det er Jesus. Også er det Thorbjørn Egner. Livsfilosofiene som presenteres i Det Nye Testamentet,  i Klatremus og i Folk og Røvere gjennomsyrer den norske folkesjela og definerer sannsynligvis identiteten til også ikke-religiøse.

Kardemummeloven, De Ti Bud og regler som at du skal vende det andre kinn til, er innprentet i oss.

En kveld jeg satt og studerte Gregory Batesons Logiske nivåer og hvordan vi kan påvirke vår identitet, slo en idé ned i meg. Vi mennesker føler oss ofte truet og handler deretter. Hvordan ville det være om vi ikke var truet, men trygge? Da ville vi oppleve mer glede og kunne (les tørre) lære mer! Neste spørsmål var uunngåellig. Hva om man kunne velge seg kjerneverdier som ikke lot seg true?

Finnes det i det hele tatt verdier som ikke lar seg true?
Ja. Jeg har funnet to. Ubetinget kjærlighet og ubetinget respekt.
En kunde fortalte meg en sterk historie en gang. Vedkommende slet med relasjonen til sine stebarn. Barna var i opposisjon og utfordrert forholdet gang på gang. Så en dag hadde det toppet seg og et av barna hadde ropt: “Vi elsker deg ikke!”
Min kunde hadde trukket pusten før hun gikk ned på kne. Hun så barna dypt inn i øyene og sa: “Det gjør ingenting. Jeg elsker dere allikevel.”
Dette lille eksempelet på ubetinget kjærlighet kunne like gjerne handlet pm respekt. Du kan velge å respektere selv de som ikke respekterer deg. Kjemper du imidlertid for dine egne “rettigheter” til enhver tid, blir det vanskelig, men ubetinget respekt som verdi er uangripelig. For meg er det dette innholdet i Det Nye Testamentet handler om. Elsk din neste som deg selv, Gjør mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg. Du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill, og forøvrig kan du gjøre som du vil.
Topp disse enkle levereglene med ordtaket: Det kommer ikke an på hvordan du har det, men hvordan du tar det, så trenger man ikke så mange flere lover og regler.

Tror jeg da.

God helg.
tro
Likte du det du leste?
Jeg er takknemlig om du deler.

Get ready for some uendelig lykke

Hvis du skulle få et ønske oppfylt her i livet, hva ville det være?

Wow. Litt av et spørsmål å starte fredagen med, ikke sant?
For det er ikke så lett å svare. Ett ønske. Et svar. Det første som faller en inn er kanskje en BMW eller noe annet materialistisk, kanskje man føler for å slå på stortromma og riter bokstavene LOTTO ned på et papir. Saken er vrien. For som alle vet og Beatles sang: Money can´t buy you love.

Er svaret kjærlighet da, kanskje? Ja, kanskje er det det. Eller lykke. For finnes det noe bedre enn lykke og kjærlighet i alle sine former og varianter?
Utfordringen med å ønske seg kjærlighet eller lykke som svar på spørsmålet er at det blir litt fluffy. Skru på radioen og i løpet av 15 minutter garanterer jeg at du hører en sang om – nettopp! – kjærlighet eller lykke. Temaet er uutømmelig, men med mindre det plasseres i en kontekst, så blir det i beste fall uinteressert i verste fall klisjefylt. Sånn er det med det meste av abstrakte begreper, de trenger kontekst for at vi skal klare å relatere oss til dem, gjøre dem til våre egne. For at ønsket ditt skal bli litt mer spenstig må du altså spesifisere. Du må beskrive detaljene i lykken, kjærligheten, eller for den saks skyld på BMWen. Jo klarere du får detaljene for deg, dessto klarere framstår ønskedrømmen. Visualisering heter det på fagspråket. Og nettopp visualisering er et vesentlig poeng i kurset jeg idag holder for deltakere på Østlandske lærerstevne. Det handler ikke om kjærlighet, men det er tett relatert ønskedrømmer. Tittelen er “Sammenhengen mellom målutforming og optimal lykkefølelse“. For hva er vel et mål som ennå ikke er nådd, annet enn en ønskedrøm?

Poenget er å ta romantikerens visjon og implementere realistens gjennomføringsplan.
For drømmer uten kontekst har en tendens til å blir bare drømmer. Drømmemålene blir for “fluffy” og så blir vi heller lei oss for at vi ikke oppnår det vi ønsker oss.
La oss så heller snu litt på spørsmålstillingene og krydre med litt ansvarlighets-urter:

Så hvis du skulle få et ønske oppfylt her i livet, hvordan skulle du få til det?

Det handler med andre ord om å ha en plan. Det handler om å sette seg mål, delmål i henhold til valgt strategi og sekundere seg selv på veien. Men garanterer det at vi blir lykkelige? Saken er at det faktisk gjør det. Ikke fordi vi nødvendigvis er garantert å nå målet, men fordi aktivitetene som har et tydelig mål som fokus fort fanger oss inn, får oss til å glemme tid, sted og bekymringer i takt med våre mestringer – mestringer som drypper som små malingdråper selvtillit ned på selvbildet og gir det ny glans. Det er lykke. Trygghet, bekrefelse, nytelse, utvikling. Den er kanskje like flyktig som kjærligheten, men så lenge du holder fokus er den innen rekkevidde – hele tiden.

Vi mennesker går til grunne uten å ha en hensikt i livet. Vi er desperate etter mål og mening. Det er ikke så rart. For mål = lykke, og mangelen på mål må åpenbart bety ulykke.
Så sett deg ned med det samme og drøm deg bort. Sørg bare for å gjøre drømmen så tydelige som mulig. Så kan du jo bruke helgen på resten.

God plan!
pinkdot
Fokusér på krysset, så ser du hva som skjer… 😉

Likte du det du leste?
Jeg er takknemlig om du deler.