Godt nytt år!

Det er årets siste mandag, og for alle som kjenner “Før det er helg….” så vet de at det er et sitat til motivasjon som da vanligvis publiseres. Men slike “siste”-dager er skapt til ettertanke og til takknemlig. Derfor vil jeg benytte anledningen til å takke alle lesere av “Før det er helg….” for besøkene i året som har gått, for alle kommentarer og bidrag og alle “Likes” og ikke minst delinger.

Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle mine kunder for et godt samarbeid i året som har gått. Takk for den tillit dere har vist meg og fortsetter å vise meg.

I går fikk jeg en liten ledig time og satte meg ned for å tenke over hva jeg har fått til i 2013 og ikke minst hva jeg ønsker å få til i 2014. Slike oppsummeringer og drømmestunder er alltid spennende og motiverende. Jeg oppfordrer dere alle til å sette dere ned og skrive en kort status, og ikke minst skrive en liste over de mål du ønsker å oppnå i 2014, personlig og forretningsmessig. Derfor blir siste utfordring herifra i 2013, et dobbeltspørsmål som du kan ta med deg inn i nyttårshelgen og grunne på, og som kan gi deg motivasjon og drivkraft til å gi det nye året en flying start. Er du klar?

Her kommer det:
Hva er det viktigste du får til i 2014 og hva er det som gjør akkurat dette så viktig?

Godt nytt år!
2013-blir-til-2014
Takk for at du deler.

Årets 10-på-topp hos “Før det er helg….”

Det er romjul og kavalkadetid. Så også på “Før det er helg….”
Her følger derfor en liten oppsummering over året som har gått.
Totalt har jeg publisert 106 ganger i 2013, deriblant 2 videoblogger samt 51 nyskrevne artikler inkludert en gjesteartikkel. Målet for antall visninger ble nådd på høsten og er overskredet med hele 40 %.

Beste måned i besøkstall var februar. Artikkelen Innrømmelser fra farlig farvann bidro kraftig til det og er året desidert mest leste og best likte artikkel.
På plass nr 2 og 3 i antall likes følger hhv. På snørra i gørra igjen! og Du er hva du tror!.
Også godt mottatt ble artikkelen En statue i Hønefoss… selv om den ikke ble lest av så mange at den nådde opp på topp 10-listen.

Nedenfor følger den fullstendig lista over de mest leste innleggene i 2013:

1. Innrømmelser fra farlig farvann
2. Slik blir du din egen lykkes smed
3. Jeg – en humørsyk?
4. Du er hva du tror!
5. Hvilken innstilling har du?
(av gjesteskribent Odd Arne Støstad Marsteinstredet)
6.  Når ondskapen opphører
7.  Penger, lykke og sånt.
8. På snørra i gørra igjen!
9. Er du en tyv uten at du vet det?
10. Storebror ikke bare ser deg – han noterer!

Jeg benytter derfor anledningen til å takke alle mine lesere for et godt år og for alle bidrag, “likes” og delinger i 2013.
Jeg håper å se deg her igjen i 2014 og gleder meg til å lese dine kommentarer!

Fortsatt god romjul!

Bilde
Takk for at du deler!

Hvordan pakke inn budskapet med julehandel

– “Så hva motiverer deg til denne oppgaven?
Neeeei…
Øynene går opp og til høyre. Han jobber intenst med å finne formuleringen og drar på det for å kjøpe seg tid. Det får han ikke.
– “Nei?!” utbryter jeg krast.
Han ser forvirret på meg.
– “Nei?” gjentar jeg, roligere denne gangen. “Du skal vel ikke begynne med Nei?”

Han er en kunde. Vi jobber med kommunikasjon. Vi jobber med tydlighet, med å få fram poenget. Poenget mitt er enkelt: kutt ut alle unødvendige ord. Tørr å bruke stillhet. Ikke fyll pausene med unødvendige “æ” “ø” og “å” eller fyllord som “liksom”, “egentlig” eller “altså”. For hva skjer med budskapet ditt når du fyller på med disse tomme lydene? messer jeg videre. Han tar poenget. Skjønner at dette er viktig.

Tydlighet er viktig for ledere. For ledere av alle slag, både med og uten tittel. Tydelighet i kommunikasjon gjør kommunikasjonsmottakeren tryggere. Det blir mindre å fokusere på. Hjernen vår må jobbe mindre med å filtrere bort og finne fram til essensen. Tenk på det som en kjele med julesaus som står og putrer og koker for å reduseres ned til riktige og rike smaksnivå; kokeplatas energi går med til å fordampe all den uttynnende væsken. Sånn er det med Prefrontal Cortex (fremre pannelapp) også. All unødvendig innpakning, enten den er lyder som “æ”, “ø” eller fyllfraser som “holdt jeg på å si”, er utvannende på språket. Ordene og lydene krever oppmerksomhet. Prefrontal Cortex må deretter foreta prioriteringen “Viktig”, “haster” eller “uvesentlig”. Dette krever energi. Energi som kunne vært brukt til viktigere beslutninger.

Tydelig kommunikasjon er energiøkonomisk. Budskapet (og dermed målet) trer tydeligere fram. Det blir enklere å fokusere og mer energi igjen til å overvinne hindringene på veien.
Samtalepartneren får tak i hva du egentlig vil si. Tydelighet fjerner usikkerhet og styrker motivasjon.

Temaet kan overføres til og tidsaktualiseres vår travle førjulstid.
I går vandret jeg rundt i butikkaoset på jakt etter gaver. Det gjelder å kjøpe de riktige tingene og for de rette beløpene. Jeg fant noe fint og bestemte meg for å kjøpe det. Dessverre kostet det ikke nok. Så måtte jeg finne noe mer. Kjøpepress og gavestress er høytidens “æ” og “å”. De fjerner fokuset fra det viktige, fra det som virkelig betyr noe. Mottakeren av min gave har alt han trenger. Han har mer enn nok og verdien av enda en ting er så marginal at det neppe vektlegges av andre enn meg selv. På den annen side, stjeler det energien min, og etter den ørkesløse vandringen i julebutikkene kom jeg utslitt hjem til barn og kone.

Mine foreldre har løst dette på en interessant måte. I år har de gjort det de har truet med i alle år; de har kuttet ut gavene. Selv vil de ikke ha gaver. De har overført en passelig sum til hver av sine barns kontoer og bedt oss o å ordne opp selv. Uforberedt og umoden som jeg var for denne tankegangen, resulterer det i at jeg kjøper gavene for dem istedet for å samle sammen til noe større og dyrere som vi kanskje kunne ønske oss mer eller trenge. For vi er alle sammen enige om at det ville vært bedre å få én litt fin ting som alle gikk sammen om, enn flere mindre ubetydeligheter.
Men den slags krever planlegging og koordinasjon i tillegg til den tidligere omtalte kommunikasjonen.  Det har slått meg at jeg burde gjøre det samme med mine søsken. Men hva ville resultatet bli? Vi skal jo helst gi det samme, og at vi fører samme pengebeløp att og fram mellom våre bankkonti er bare bankene tjent med. Det ville også fjerne den siste dråpe personlighet fra gavekjøret. Så spørsmålet er: Hvordan løser vi dette?

Nylig leste jeg om frilansjournalist Irina Lee som har vært shoppingfri i 2 år. Hun bruker pengene på opplevelser: konserter, frisør, teater istedet for “plastikkdrit”. Omtrent samtidig leste jeg at det i Stillehavet flyter en øy med søppel som er ufattelige 4 ganger så stort som Norge i areal. Det slår meg at det må finnes synergier med mitt eget spinkle prosjekt.

For jeg vil gjerne få fram julens budskap framfor maset og ståket etter “plastikkdrit”. Religiøs eller ikke; julen handler om kjærlighet, glede og samvær. Kan jeg i tillegg slippe å gå i butikker, synes gevinsten enorm. Men ikke misforstå; gaver hører julen til, og jeg vil gjerne gi bort noe. Derfor presenterer jeg allerede nå årets første julenøtt: Hvordan får vi det til? (svar gjerne i kommentarfeltet nedenfor)

Det slår meg at svaret handler om planlegging, koordinering og kommunikasjon. Prosjektledelse med andre ord. Men prosjektledelse er dyrt og tidkrevende, så her er det bare å håpe på systemutviklerne. Jeg vet hva slags App jeg ønsker meg til jul…

God shoppinghelg!
hell kjøpesenter
Takk for at du deler!

Når du ikke har noe å fare med…

Så sitter jeg her igjen da, og kjenner på presset. Denne artikkelen burde allerede vært ute for to og en halv time siden! Jeg er på etterskudd, jeg er halehenget i julerushet. Luka til tetgruppa synes stadig større. Cortisolen presser på oppover i tinningen, koffeinen prikker i blodårene som en symaskinfabrikk under høytiden av den industrielle revolusjon, jeg føler meg punktert.

For det er ikke bare å sette seg ned å skrive noe. Jeg vil jo gjerne skrive noe bra også!
Noe som er smart, noe klokt, noe som teller! Noe som dere lesere kan nikke anerkjennende til og ta inn over dere og berike deres juleforberedelser med. Men hva har jeg å fare med? Hva smart kan jeg klare å koke i hop på 1-2-3?

Det er mange som føler det slik. Tvilen sniker seg inn. Prestasjonspresset er i ferd med å gå forbi julestresset i samfunnet vårt. For alle vil bli sett. Må bli sett. Må bli sett for noe bra. Må få til noe. Og det evig tilbakevendende spørsmålet er: Hva har jeg å fare med?

I det siste har jeg kjørt en del kurs i karriereveiledning. Folk som har fått julegaven tidlig kommer til meg for å finne ut hva de skal gjøre i 2014 når jobben ikke lenger står der for dem. De kan ha valgt det selv eller fått gaven i fanget. Felles for mange er spørsmålet: Hva har jeg å fare med?

Det mest åpenbare svaret og det svaret vi liker best å høre, er: DEG SELV.
Og det er egentlig også det eneste farbare svaret. For vi kan da ikke være noen annen enn den vi er, kan vi vel? Selv om vi kjenner det innbildte presset av forventnigner fra stillingsannonser, arbeidsgivere, venner og kjære skape skummtopper på magesyra, kan vi ikke være annerledes enn den vi er. Og det er nok. Det er nok å være seg selv. Å anerkjenne seg selv for den man er, helt, holdent og fullt ut er viktig. Det er viktigere enn du tror. Dette er ikke flåseri. For om du ikke anerkjenner deg selv? Hvilke krav bidrar du ikke med å laste over dine relasjoner, på arbeidsgiver og samfunnet i helhet? Søker du anerkjennelse fra andre, er du sårbar. Gjør du det bra, vil du få anerkjennelse, men når du går på trynet, gjør det så vondt at du nesten ikke klarer å stå på beina. Jeg har vært der. Jeg vet det.

Det merkelige er at det største presset og de strengeste kravene, legger vi på oss selv. Fra vi er ørsmå babyer lærer vi at maten og tryggheten kommer fra mor (og far). Vi er ikke i stand til å ta vare på oss selv. Som foreldre burde dette være et varselskudd. Det beste du kan lære barna dine er å ta vare på seg selv. Og den beste måten du kan ta vare på deg selv er gjennom å utvikle din indre trygghet. Gjennom et godt og stabilt selvbilde vil du nettopp klare det du ofte trygler andre om; nettopp å gi deg selv anerkjennelse for den du er. Akkurat slik som du er og slik som du er verdensmester på å være.

Nå skal ikke det bli en hvilepute for ikke å jobbe mot nye mål, å oppnå nye prestasjoner. Men la ikke laget etter resultater bli til Press-stasjoner. La ikke resultatene bli til PRESSULTATER. Du yter best når du er trygg. Det er bare da du kan lære, og – ergo – utvikle deg. Gi deg selv og omgivelsene litt slack! Stopp opp, se på stjernene, ta en pust i bakken, før du strever videre. Husk å leve! Selv med alt du har å gjøre og alt som allerede skulle vært gjort for to og en halv time siden.

God helg!
slit
Takk for at du deler!

Hvor er du på veg?

Visste du at bare 2-5% av studentene ved Harvard har et klart mål for hva de vil?
Visste du at et klart mål er helt avgjørende for å kunne oppleve det som kalles optimal lykkefølelse (flow)? Visste du at hvordan du formulerer målet kan være avgjørende for hvilken motivasjon du klarer å skape hos andre og deg selv?

Det kan synes påfallende at lykke skal avhenge av formuleringsevne. Men saken er at det ofte er ordene som enten motiverer oss eller demotiverer oss. Det er bare å åpne avisen og lese en stillingsannonse. Blir du motivert til å søke på jobben eller ikke? På samme måte, hvis du er ute etter en ny jobb. Hvordan motiverer du noen til å møte deg og til å gi deg et tilbud om en jobb?

Ordene vi velger er avgjørende. Ikke bare for vår egen og andres motivasjon, men hvordan vi faktisk opplever lykke. Et klart mål er en av de mest avgjørende faktorene som går igjen i tilstanden som betegnes Flow. Mihaly Csikszentmihalyi har gjort over 100 000 forsøk. Tilbakemeldingene er krystallklare. Et klart mål bidrar i sterk grad till opplevelse av lykke. Så er da spørsmålet: Hvordan står det til med dine mål?

Jeg henvender meg til deg som er bedriftseier eller leder og jeg henvender meg til deg som er privatperson. Hvilke personlige mål har du? Hva vil du? Hvor er du på vei?
Dette er viktig. Hvis du ønsker å være lykkelig. Dette er viktig hvis du ønsker å være effektiv og oppnå noe. Og det er generelt viktig for å ta kontroll. For om du ikke selv tar kontrollen og gir deg selv utfordringer og mål å jobbe mot, blir du raskt viklet inn i andres mål og jag etter gevinst. Du blir benyttet og brukt av andre. Det er kanskje greit? Andre ganger er det kanskje ugreit. Å være bevisst på hva man ønsker å oppnå er nøkkelen til både personlig effektivitet, til økonomisk lønnsomhet og til lykke. Så hvor mange minutter i uka bruker du til å formulere egne mål?

Tenkte meg det ja.

Jernia hadde for noen år siden en reklamekampanje med slagordet “God redskap er halve arbeidet. Jeg vil driste meg på en variant. En god målutforming er halve arbeidet. Minst. Så  siste spørsmål blir, hvor mye tid setter du av til å gjøre denne viktige halvdelen av arbeidet?

Du vet selv svaret.

God helg.
Where ya goin
Takk for at du deler.