Rett før lunshtid…

Så var det fredag og igjen og snart helg.

Jeg skylder mine lesere en unnskyldning: Jeg har ikke vært like flittig på bloggen i det siste. Ikke fordi jeg er lei av å skrive; situasjonen er sammensatt. Jeg har vært på en lang, deilig ferie på et varmt sted, deretter kom påsken og på toppen av det hele funderer jeg litt på å endre eller dreie konseptet. Noe av dette vil avgjøre av en strategisk beslutning jeg står ovenfor og som jeg vil ta før sommeren.

Noe av det jeg tenker på er en hyppigere publiseringsfrekvens. Da må innholdet bli kortere og mer av dagligdags art – a la dagens refleksjon eller om noe spesielt som har hendt meg. Iblant vil jeg nok fortsette å skrive litt lengre betraktninger.
Temaene vil fortsatt være utvikling, ledelse og kommunikasjon for dette er spennende saker som vi aldri kommer utenom. Det store spørsmålet er i hvilken retning “Før det er helg…” skal utvikle seg…

Tar vi ikke aktivt stilling til hvor vi skal hen, ender vi å drive med strømmen; vi havner dit tidevannet tar oss. Det kan være greit for en stund, men dersom man ønsker å oppnå noe, så må man som kjent ha et mål og ikke overlate til tilfeldigheten å ta avgjørelsene for seg. Det gjelder på kort og lang sikt, både privat og i arbeidslivet. Og når klokka begynner å tikke mot lunshtid i livet, er det på tide å gjøre seg noen tanker om hvordan kvelden skal bli.

Så det store spørsmålet jeg etterlater dere med i dag er:

Hvor vil du være og hva vil du ha uttrettet den dagen du “pensjonerer” deg?

God helg!

Takk for at du feiler!

Å se andre feile, er ikke det deilig?
Jeg elsker når noen feiler, og dersom du er helt ærlig med deg selv, så tipper jeg at du er enig.

For det første, får det oss andre til å føle oss bedre.
Indirekte belønnes statusen vår. Vi kan synes synd på vedkommende og by på all vær trygghet og godhjertethet og ta stakkaren under vingen. Det er oppbyggelig og føles godt, ergo en vinn vinn-situasjon.

For det første, del 2, kan vi kanskje godte oss over det som fortjent.
Om den som går på trynet gjør det fordi han har hatt nesen i sky, føles det som en herlig belønning av rettferdigheten. Og i bunn og grunn er det en sunn korreksjon for den det gjelder også.

For det andre, ligger det læring der.
Å lære av andres feil, er en av de lettes tilgjengelige lærebøker på markedet.
Vi andre er alltid forstå-oss-påere. Vi andre vet alltid best.
Det er lett å hovere. “Det var det jeg sa.” Og kanskje er det forståelig dersom man har vært tidlig ute med å påpeke noe som ikke ville virke, ikke ble hørt og fikk rett. Samtidig, hovering fører aldri noe gått med seg og er en graverende feil i relasjonskompetanse på lik linje med det vi hoverer over, eller verre.
Det ligger en påminnelse der i å vise andre respekt som burde være unødvendig.

Når vi ser andre gjøre bommerter, dumme seg ut eller rett og slett gjøre en dårlig jobb er det lett å forstå hva man kan gjøre annerledes. Mitt forslag til alle som er i en intervju-situasjon og blir spurt om de har leder-ærfaring, er å si at “Ja, jeg har hatt ledere i hele karrieren.” Og ledere kan man lære mye av. Spesielt de dårlige lederne som gjør mange feil.

Egentlig bør vi takk dem som feiler, for de gjør oss oppmerksom på ny kunnskap.
Gjør vi feil selv, bør vi ikke trekke oss tilbake og gå i forsvar, men børste av oss støvet, sette oss ned og tenke igjennom hvorfor det gikk galt og hva som kunne vært annerledes.
Det er ikke alle forsøk som har livets rett, kanskje er det til og med greit at vi ikke lykkes noen ganger, siden det vil åpne for nye muligheter.

En siste stor fordel med feiling er at den som feiler gis en mulighet til å se på seg selv mindre høytidlig. “Vi blir født mellom piss og drit” er et sitat fra en roman som har brent seg fast i meg. En annet faktum som har gått veldig inn på meg er at de fleste (alle?) gjør på seg når de dør. Kanskje 2 greie faktum å ta inn over seg dersom man føler seg litt cocky en dag. Og feiler vi, kan den tanken kanskje få oss til å tenke “Pytt, pytt! Det er ikke så ille”. For når alt kommer til alt, er vi bare mennesker men en masse dysfunksjoner, og hele livet  handler om å lære.

God helg!

PS. Takk for at du deler!