10 utfordringer vi må løse

Det var meget positive nyheter fra Paris forrige lørdag (12.12). Utfordringen blir å følge dem opp i praksis, for foreløpig går ikke CO2-regnestykket i hop. Og det er flere regnestykker som ikke går i hop. Vi og våre barn står ovenfor en utfordrende tid. Her er 10 store risikoer vi må håndtere:

1. CRE  – ANTIBIOTIKARESISTENTE bakterier: Disse smådjevlene er en av de mest underkommuniserte truslene i dagens samfunn.  50% av de smittende dør. 2-4 funn årlig i Norge. Bruk håndvask!

2. Befolkningsvekst i Afrika og innvandring. Dobles folketallet i Afrika fra 1 til 2 MRD kommer det minst dobbelt så mange flyktninger hit. Sannsynligvis det mangedoble. Innvandring kan fort bli til innvadering.  Allerede idag er vi på kapasitetsgrensen. Hvordan skal dette håndteres i årene fremover? Hvordan skal vi klare å ivareta gode norske verdier i denne situasjoner? Hvordan er oppfølgingen av bruk av bistandsmidler? Norge har et rykte på seg for å gi bort penger uten å stille krav. Kan vi heller sette av bistandspengene i soft-loan fond som bidrar til vekst, forretningsutvikling og verdiskapning lokalt?

3. Religionsfront mot Islam – Dette skaper sterkere fronter og potensielle kriger. Dessuten vi det være risiko for større fremvekst av fantatisme som igjen bidrar til å øke terror-trusselen. 2-veis kommunikasjon, respekt og tilgivelse er løsningen. Samtidig må muhammedanerne som gruppe ta et oppgjør med fantatismen. De er i ferd med å bli stigmatisert, og nå må islamske ledere verden over utøve lederskap og ta ansvar.

4. Klimaforrurensning: varme klima gir mer ekstremvær. Glem skiføret i Nordmarka. Det viktigste er å sikre hustaket så det ikke blåser bort. Flom, jordskred, vind- og vannskader vil mangedobles. Her kreves mange løsninger. En er pålagt hjemmekontor for alle kontoransatte.

5. Klimaforrurensning: Endringer i klimaet fører til endringer i jordbruksområder. Ørkener vokser. Store områder blir preget av vann og mat-mangel. Dette må løses med logistikk som igjen bidrar til forrurensning. Løsningen er et bærekraftig forbruk på personnivå. Jordas menneskemengde skal vokse fra 7 til 20 milliarder! Selv med en opprettholdelse av verdenssamfunnets skjevfordeling av levestandard, må vi redusere forbruket vårt til en 1/3-del og vel så det. Dette er utfordrende for økonomien. Men alle må nå innse at økt forbruk er en miljøtrussel og ikke kan være et tiltak for å styrke økonomien. Vi må BRUKE MINDRE AV ALT!

6. Terror: Med skarpere religionsfronter og flere innvandrere vil terror-risikoen øke dramatisk. Vi må regne med tap av menneskeliv. Løsningen er større grad av overvåkning. Dessverre.

7. Stress og psykiske lidelser: Mer informasjon og høyere tempo fører til stress, utbrenthet og psykiske lidelser, enda til psykoser som kan føre til terrorhandlinger og andre skader. Dessuten går det ut over fler enn de som blir syke. Dette er den nye folkesykdommen. Løsningen er meditasjon og pusteøvelser!

8. Utenrikspolitikk: Russland rasler med sablene. Putin er ute etter å markere styrke. Relasjonen må balanseres hårfint for ikke å bli invadert eller satt under økonomisk press. Her har vi god erfaring fra den kalde krigen. Imidlertid står USA ovenfor et potensielt fall, og det vil være svekkende for Nato og Norges sikkerhet, særlig med et betydelig svekket eller oppløst Europa.

9. Jobber: Hvor skal verdiene skapes? Unge må studere til de er 22 før de får jobb. Vi har lavere %andel av befolkningen i arbeid enn noen gang. Hvem skal tjene pengene som skal skattlegges for å brødfør pensjonistene? Robotiseringen vil dessuten legge press på lavprofil-yrker innen fysiske yrker. Løsningen er Mooc-utdanning som er yrkesrettet og fleksibel, samt økt individuell omstillingsevne.

10. AI: Kunstig intelligens er like om hjørnet. Blir datamaskinene smartere enn oss mennesker, kan de (re)produsere seg selv og ta over styringen av verden. Da er det game over. Her trengs det styring og direktiver fra regjeringsnivå og ned, samt ikke minst internasjonalt samarbeid og enighet om hva som skal tillates og ikke.

Har du funnet svaret for businessen din?

Hva er kjærlighet?
Det alltid-aktuelle spørsmålet får liksom en ekstra snert på selve Valentinsdagen.

Mange vil sikkert hevde at Valentinerdagen er et markedsføringsgrep innfør for å stimulere et allerede overfølsomt forbruk, og de har sikkert gode argumenter for sitt syn. På den annen side finnes det ingen ting mer verdt å feire enn selve kjærligheten.
Men hva er det? Hva er denne uangripeligheyen som er så vanskelig å få has på?
Selv har jeg kysset min kone 3 ganger på munnen før jeg startet arbeidsdagen og gjennopplivet forholdet til en gammel musikalsk flamme da jeg tilfeldigvis kom over en relativt nye utgivelse av det svenske folkemusikk-heavybandet Hedningarna. Et særdeles gledelig gjenhør, for de hadde slett ikke gitt seg, de fortsetter å gi og gi.
Og er det ikke akkurat det som kjennetegner kjærligheten? Alt man ikke gir seg, men fortsetter med å gi? Å elske er er verb, det er en handling. Det handler ikke om å få noe tilbake, det handler om å utføre det å elske er.
Det amerikanske firmaet Heart of Business har gjort kjærlighet til kjernen i sin business. Med filosofi bygget på gammel Sufi-visdom  forfekter de synspunktet at man skal handle og snakke fra sitt hjerte. Og naturligvis lytte til det. De sier at vi må gi fra vårt hjerte, ikke bare til våre elskede og våre venner, men også til våre kunder. Det er en vågal og interessant vinkling. For handler ikke kjærlighet nettopp om oppriktighet og entusiamse, om å ville den beste for andre? Om ikke noe annet, så vil jeg at dere skal ta med dere det budskapet inn i valentinerdagens siste timer. Tenk på det neste gang dere møter en kunde. Den bedrift som klarer å bygge sitt renommé og rykte på at de er der for kundene og gir fra sitt hjerte, vil garantert beholde eksisterende og få mange nye kunder.Å oppriktig ville andre vel og å tilby sine tjenester for kundens beste, er langvarig business og bærekraftig business. Og man trenger ikke be om noe tilbake. For den som får, får lyst til å gi. Slik virker kjærligheten.

Happy Valentines!

businesslove
Takk for at du gir!

Den lange marsjen

Jeg har noen spreke venner som går Marchialonga – det 7 mil lange årlige klassiske skiløpet  i Val de Fiemme i nord-Italia. Jeg tipper de er ganske lykkelig slitne når de kommer i mål. Kanskje er de ikke like lykkelige underveis.

Det eneste liknende jeg har vært med på var 3-mila til fots i militæret. Etter 6 kilometer hadde jeg gnagsår fordi jeg hadde tatt på meg for tjukke sokker. Halvveis hadde jeg så vondt og var så sliten at jeg ikke trodde jeg skulle klare å gå et skritt til. Jeg var ikke lykkelig. Et par timer senere da jeg var i mål med mine blødende føtter var jeg derimot meget glad.

En av grunnpilarene i teorien om de 3 grunnleggende behov (se tidligere bloggartikler Frykten er mitt våpen, Gleden er på min side og Optimal lykkefølelse på jobb?) er at trygghet = glede. Jeg tror at vi mennesker har glede som et naturlig utgangspunkt. Er ikke det fantastisk?!! Det som frarøver oss gleden er bekymringer og redsler. Uten bekymringer og redsler er vi rett og slett frydefulle. Men det hender vi er slitne, kan du kanskje innvende, og det er et poeng, men handler ikke det om at man ikke har mer energi, at vi ikke orker mer og at det samtidig er en frykt for at vi fortsatt må orke?

Et lite barn som løftes opp smiler og ler. Det er ikke mye som skal til. Bare det å se en voksen lavere enn seg er frydefullt. Dette er ting å ta inn over seg når hverdagens tjas og mas gjør oss slitne og motløse. Kjenn litt på tryggheten her og nå. Ta tak i deg selv og løft deg opp til et nytt perspektiv. Vi som lever i dette landet er så heldige. Vi trenger ikke å la oss true. For mange ting velger du selv at la true deg, og hvorfor gjør vi nå egentlig det?

Kanskje blir det lettere å bære gnagsåret da, kanskje klarer vi å nyte den lange marsjen bedre om vi husker å takke oss selv for at vi faktisk har kommet dit vi er og klarer å glede oss over det uten hele tiden å måtte streve mot målet som alltid henger over horisonten.

Der regnbuen slutter er en krukke med gull, fortalte min far meg da jeg var liten. Jeg tenker på det hver gang jeg ser en regnbue. Jeg ser etter punktet der den går ned i skogen, i dalen nedenfor, i åssiden. Noen ganger er jeg ute og går; jeg går nærmere og nærmere regnbuen. Et par ganger har jeg vært så nære at jeg har trodd jeg skulle klare å ta på den. Men så er den borte. Den har flyttet seg lenger vekk, og jakten på gullkrukka fortsetter. 

Hemmeligheten ved livet er takknemmelighet og balanse. Balanse mellom anstrengelse og hvile, balanse mellom målrettethet og tilstedeværelse. Vi strekker oss, og så kryper vi litt sammen, vel vitende om at det må være akkurat slik. Hjertet forteller oss det. Hvert eneste slag. Kompresjon og ekspansjon – slik er livets pulserende muskel. 

VI må huske å nyte og glede oss. Og vi må ikke glemme å holde fokus mot regnbuens ende. Men skatten er det vakre synet underveis. 

God helg.
regnbue
Takk for at du deler.

Du er hva du tror!

Hva tror du?

Tror du på Krig og Fred og Sånt, Gud og Jesus eller Vitenskapen?
Hva tror du om deg selv? Hva tror du om ledelse? Hva tror du at andre tror om deg?

Dine tro-er definerer deg. Tro som element er høyt, høyt oppe i det hierarkiske systemet som gir oss vår oppfatning av identitet. Faktisk er det bare et element over, og det er våre kjerneverdier – det vi er villig til å kjempe og dø for. Nåvisst, mange er villige til å kjempe og dø for sin tro også. Det er kanskje en av grunnene til at mange har fått religionene opp i halsen. Misjonering utført gjennom pistoldelegering vekker sjelden sympati. Faktisk har det gått så langt at for mange er religionsbegrepet så forurenset at det kun vekker avsky. De det gjelder velger ofte å tro på vitenskapen istedet og klamrer seg til det rasjonelle og beviselige som sin Gud. Det fine med tro er at rasjonelle argumenter ikke biter på den. Du kan være verdens beste retoriker, men har noen først bestemt seg for å tro på noe, så nytter det ikke med logiske argumenter.

Det interessante er at selv de som definerer seg som religionsmotstandere lar seg styre av verdier. Og verdiene får vi inn gjennom oppveksten, gjennom kulturen vår. Og lik det eller ikke, i Norge er to skikkelser som gjelder når vi snakker om etiske verdier. Det er Jesus. Også er det Thorbjørn Egner. Livsfilosofiene som presenteres i Det Nye Testamentet,  i Klatremus og i Folk og Røvere gjennomsyrer den norske folkesjela og definerer sannsynligvis identiteten til også ikke-religiøse.

Kardemummeloven, De Ti Bud og regler som at du skal vende det andre kinn til, er innprentet i oss.

En kveld jeg satt og studerte Gregory Batesons Logiske nivåer og hvordan vi kan påvirke vår identitet, slo en idé ned i meg. Vi mennesker føler oss ofte truet og handler deretter. Hvordan ville det være om vi ikke var truet, men trygge? Da ville vi oppleve mer glede og kunne (les tørre) lære mer! Neste spørsmål var uunngåellig. Hva om man kunne velge seg kjerneverdier som ikke lot seg true?

Finnes det i det hele tatt verdier som ikke lar seg true?
Ja. Jeg har funnet to. Ubetinget kjærlighet og ubetinget respekt.
En kunde fortalte meg en sterk historie en gang. Vedkommende slet med relasjonen til sine stebarn. Barna var i opposisjon og utfordrert forholdet gang på gang. Så en dag hadde det toppet seg og et av barna hadde ropt: “Vi elsker deg ikke!”
Min kunde hadde trukket pusten før hun gikk ned på kne. Hun så barna dypt inn i øyene og sa: “Det gjør ingenting. Jeg elsker dere allikevel.”
Dette lille eksempelet på ubetinget kjærlighet kunne like gjerne handlet pm respekt. Du kan velge å respektere selv de som ikke respekterer deg. Kjemper du imidlertid for dine egne “rettigheter” til enhver tid, blir det vanskelig, men ubetinget respekt som verdi er uangripelig. For meg er det dette innholdet i Det Nye Testamentet handler om. Elsk din neste som deg selv, Gjør mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg. Du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill, og forøvrig kan du gjøre som du vil.
Topp disse enkle levereglene med ordtaket: Det kommer ikke an på hvordan du har det, men hvordan du tar det, så trenger man ikke så mange flere lover og regler.

Tror jeg da.

God helg.
tro
Likte du det du leste?
Jeg er takknemlig om du deler.

Tror du fortsatt ondskapen finnes?

I innlegget “Når ondskapen opphører” varslet jeg at noen kom til å bli provosert. Det viste seg å slå til. Og hold deg fast, for her kommer fortsettelsen…

Er du en av de som velger å tro at ondskapen eksisterer?
Da er det på tide å ta inn over deg at du er en av de som daglig bidrar til verdens smerte. Bare fordi du er deg og ikke en av alle sammen, påfører du daglig – bevisst eller ikke – andre som kommer i din vei smerte. Liker du tanken? Da bør du ta en tur til psykologen. Hvis du derimot (forhåpentligvis) opplever ideen som plagsom, så har jeg gode nyheter:
Du kan gjøre noe med det!

Ved å utvikle din bevissthet vil du gradvis bli mer klar over hvordan du virker på dine omgivelser. Belønningen for strevet er at du får ekte valgfrihet! Nå er ikke denne artikkelen et innlegg i debatten om fri vilje, men det er åpenbart at det du ikke er deg bevisst, kan du ikke velge bort.

Går du rundt og tror du bare er god og snill?
Ikke vær naiv! I et univers fullt av klinkekuler er to kuler før eller senere nødt til å støte sammen – særlig når plassen er begrenset og det er 7 milliarder som triller rundt og kjemper om glans og oppmerksomhet.

Menneskesyn er et valg. Å velge et positivt menneskesyn slik det er beskrevet i “Når ondskapen opphører” handler ikke om å godta smerte påført deg selv (eller andre). Det handler om å gi seg selv større kraft.

Fordi du hever deg over raseriet, fordi du gir deg selv den styrken som ligger i å tenke rasjonelt, kan du tilnærme deg de hendelser som normalt påfører smerte, irritasjon, tristhet, raseri med nysgjerrighet, åpenhet og respekt.
Du kan velge å observere handlingene uten å forsvare deg. Forsvaret kan være en bevisst strategi senere, men lar du roboten i deg styre, står du maktesløs i beslutningsøyeblikket. Den amerikanske forfatteren Stephen Covey sier at det handler om å skape seg et handlingsrom mellom Input og din respons på input. Å telle til 10 altså.

Følelsene er et verktøy for å ivareta oss. Vi har dem fordi vi iblant har behov for å reagere raskere enn “skildpaddeskallen”, den logiske enheten, eller “System B”, som psykolog og Nobelprisvinner i økonomi, Daniel Lahnemann, kaller det. Men følelsene kan gjøre oss bjørnetjenester. Har du først havnet i det negative, suger det energi – energi som ellers kunne være brukt til å sette deg selv i en bedre posisjon for å håndtere det som har skjedd.

Er vi redde, sinte eller triste, er våre verdier på en eller annen måte truet (jfr. SCARF(E)).
For å forsvare oss, bruker vi energi som vi ellers kunne brukt til framdrift eller til å finne gode løsnigner. Da sier det seg selv at den som sitter fast i negative følelser ikke har tilgang på sine ypperste ressurser. I filmen illustreres dette ved at skurken etter hvert gjør feil som fører til at det gode vinner.

På mange måter handler et positivt menneskesyn om tilgivelse. Men det handler vel så mye om empowerment. Du gir deg kraft og styrke til å handle rasjonelt, slik at du slipper de overskyggende følelsene som automatisk starter dine forhåndsprogrammerte programmer. For vi er alle som designet av software-ingeniøren Arve T. Ogoppvokst.

Vi lever alle i vår egen boble. Saken er at vi blåser opp bobla selv. Blir den for stor får vi hele greia i fleisen. Akkurat som med tyggegummi.

Å velge et positivt menneskesyn handler om debugging, avlusning av feilkoding og å sprekke bobler. Du gjør deg selv bedre rustet til å velge optimale løsninger på ikke-ønskede situasjoner.

Det handler ikke om å akseptere, men å respektere. Urett begås, både av deg og meg.
Du kan velge å tro at det gjøres av en grunn. Du kan velge å tro at når urett begås, så er det alltid er med en positiv hensikt for gjerningsmannen. Å mangle empati er synd, men å mangle en åndsgave er ikke et bevisst valg, det er en defekt. Empati er en intelligens, en meget avgjørende sådann. De som ikke har tilstrekkelig med empati, står svakere i livet. De stiller på andre rekke i livets tevling om ressurser og oppmerksomhet. De er mer utrygge og svakere enn den som besitter empatiens gaver.

Å være dine egne handlinger og følelser bevisst handler også om intelligens. Å være dum er ingen unnskyldning. Å sitte fast i et raseri eller redsel er heller ingen unnskyldning. Du må ta ansvar for deg selv og dine handlinger 100%.

Vi kan oppnå vesentlig mye mer gjennom og sammen med andre enn alene. Å styrke sine evner i relasjonskompetanse er med andre ord en styrking av deg selv. Så var det dette med troen da? Finnes fortsatt ondskapen?

God helg!
sprekk ballongen

Likte du det du leste?
Jeg er takknemlig om du deler.

Tror du fortsatt ondskapen finnes?

I innlegget “Når ondskapen opphører” varslet jeg at noen kom til å bli provosert. Det viste seg å slå til. Og hold deg fast, for her kommer fortsettelsen…

Er du en av de som velger å tro at ondskapen eksisterer?
Da er det på tide å ta inn over deg at du er en av de som daglig bidrar til verdens smerte. Bare fordi du er deg og ikke en av alle sammen, påfører du daglig – bevisst eller ikke – andre som kommer i din vei smerte. Liker du tanken? Da bør du ta en tur til psykologen. Hvis du derimot (forhåpentligvis) opplever ideen som plagsom, så har jeg gode nyheter:
Du kan gjøre noe med det!

Ved å utvikle din bevissthet vil du gradvis bli mer klar over hvordan du virker på dine omgivelser. Belønningen for strevet er at du får ekte valgfrihet! Nå er ikke denne artikkelen et innlegg i debatten om fri vilje, men det er åpenbart at det du ikke er deg bevisst, kan du ikke velge bort.

Går du rundt og tror du bare er god og snill?
Ikke vær naiv! I et univers fullt av klinkekuler er to kuler før eller senere nødt til å støte sammen – særlig når plassen er begrenset og det er 7 milliarder som triller rundt og kjemper om glans og oppmerksomhet.

Menneskesyn er et valg. Å velge et positivt menneskesyn slik det er beskrevet i “Når ondskapen opphører” handler ikke om å godta smerte påført deg selv (eller andre). Det handler om å gi seg selv større kraft.

Fordi du hever deg over raseriet, fordi du gir deg selv den styrken som ligger i å tenke rasjonelt, kan du tilnærme deg de hendelser som normalt påfører smerte, irritasjon, tristhet, raseri med nysgjerrighet, åpenhet og respekt.
Du kan velge å observere handlingene uten å forsvare deg. Forsvaret kan være en bevisst strategi senere, men lar du roboten i deg styre, står du maktesløs i beslutningsøyeblikket. Den amerikanske forfatteren Stephen Covey sier at det handler om å skape seg et handlingsrom mellom Input og din respons på input. Å telle til 10 altså.

Følelsene er et verktøy for å ivareta oss. Vi har dem fordi vi iblant har behov for å reagere raskere enn “skildpaddeskallen”, den logiske enheten, eller “System B”, som psykolog og Nobelprisvinner i økonomi, Daniel Lahnemann, kaller det. Men følelsene kan gjøre oss bjørnetjenester. Har du først havnet i det negative, suger det energi – energi som ellers kunne være brukt til å sette deg selv i en bedre posisjon for å håndtere det som har skjedd.

Er vi redde, sinte eller triste, er våre verdier på en eller annen måte truet (jfr. SCARF(E)).
For å forsvare oss, bruker vi energi som vi ellers kunne brukt til framdrift eller til å finne gode løsnigner. Da sier det seg selv at den som sitter fast i negative følelser ikke har tilgang på sine ypperste ressurser. I filmen illustreres dette ved at skurken etter hvert gjør feil som fører til at det gode vinner.

På mange måter handler et positivt menneskesyn om tilgivelse. Men det handler vel så mye om empowerment. Du gir deg kraft og styrke til å handle rasjonelt, slik at du slipper de overskyggende følelsene som automatisk starter dine forhåndsprogrammerte programmer. For vi er alle som designet av software-ingeniøren Arve T. Ogoppvokst.

Vi lever alle i vår egen boble. Saken er at vi blåser opp bobla selv. Blir den for stor får vi hele greia i fleisen. Akkurat som med tyggegummi.

Å velge et positivt menneskesyn handler om debugging, avlusning av feilkoding og å sprekke bobler. Du gjør deg selv bedre rustet til å velge optimale løsninger på ikke-ønskede situasjoner.

Det handler ikke om å akseptere, men å respektere. Urett begås, både av deg og meg.
Du kan velge å tro at det gjøres av en grunn. Du kan velge å tro at når urett begås, så er det alltid er med en positiv hensikt for gjerningsmannen. Å mangle empati er synd, men å mangle en åndsgave er ikke et bevisst valg, det er en defekt. Empati er en intelligens, en meget avgjørende sådann. De som ikke har tilstrekkelig med empati, står svakere i livet. De stiller på andre rekke i livets tevling om ressurser og oppmerksomhet. De er mer utrygge og svakere enn den som besitter empatiens gaver.

Å være dine egne handlinger og følelser bevisst handler også om intelligens. Å være dum er ingen unnskyldning. Å sitte fast i et raseri eller redsel er heller ingen unnskyldning. Du må ta ansvar for deg selv og dine handlinger 100%.

Vi kan oppnå vesentlig mye mer gjennom og sammen med andre enn alene. Å styrke sine evner i relasjonskompetanse er med andre ord en styrking av deg selv. Så var det dette med troen da? Finnes fortsatt ondskapen?

God helg!
sprekk ballongen

Likte du det du leste?
Jeg er takknemlig om du deler.

Hold lusekammen klar!

De siste dagene har jeg vært tilbake på gamle jaktmarker. I et bi-prosjekt jeg holder på med, prøver jeg meg som dataprogrammerer. Det går ikke akkurat knirkefritt. Det har skjedd en del innen software-utvikling siden jeg sist programmerte. Det er ikke til å unngå at det blir feil. Mange timer har gått med til å slite med debugging. Debugging er godt norsk programmererspråk for avlusning. Og lusene nøyere seg ikke akkurat med å klø og formere seg i dataprogrammene, nei de stopper hele skiten. Det finnes bare en akseptabel løsning: å kvitte seg med elendigheten. Innen programvareutvikling finnes en rekke forskjellige “lusekammer”, men ingen av dem er 100%. Noe av de viktigste man kan gjøre er såkalt “separation of concern”. Det betyr å bryte ned i elementer, isolere dem, teste hver enkelt for deretter “friskmelde” og å gå videre og eventuelt til slutt (ja, irriterende nok er det alltid til slutt!!) finne feilen og rette den.

Det kan gå ganske hett for seg når jeg i frustrasjon river meg i håret over “lusene” mine. Heldigvis sitter jeg godt isolert på enerom, men det er ikke alltid jeg kommer helt lusefri ut.
Da kommer debuggingen til nytte i et helt annet perspektiv. For det minner meg om at jeg bare er en feilprogrammert datamaskin selv. Der behovene mine ikke er oppfylt (for eksempel i form av velfungernde datakode) oppstår stressoppførsel. Noen ganger er behovene åpenbare, andre ganger kan de være godt skjul og kanskje meg ikke engang bevisst. Da kan “separation of concern” komme til nytte. Deler du behovene dine ned i de tre grunnleggende behovene: Trygghet, Nytelse og Utvikling, blir det lettere å finne feilprogrammeringen. For et sted innerst inne, er den logisk. Dvs, vi mennesker har et nivå som ikke datamaskinene har ennå, nemlig assosiasjonsnivået. Det er her vi blir lurt. De lynraske desktop-snarveiene som følelsene våre er, trigges på noen få 3-4 input-parametre. Plutselig har et program som helst burde vært oppgradert eller avinstallert, startet. På et blunk er det kommet lenger enn noen exit-knapp kan håndtere, og “moroa” er i gang. Som alltid når et program tar over kontrollen på prosessoren, beslaglegger den alle ressurser og gjør det plent umulig å gjøre noe annet. Da er det “svenskeknappen” som gjelder – gjerne som metafor på å gå eller løpe en tur, skyggebokse, eller noe annet fysisk som kan blåse ut den aggresive energien.
Avlusning” av vår menneskelige programkode er minst like krevende som debugging av javascript og dets like. Men det må til. For selv om du kanskje fungerer uten feil og knirkelyder for øyeblikket, vet vi alle at det kommer til å oppstå. I dypet av oss alle kravler  lusene og venter på et passende øyeblikk for å slå til. Da gjelder det å være klar. For hver time vi bruker på vår egen avlusning, lærer vi en masse nytt. Det er gevinsten. Gitt at vi tar oss tid til å reflektere over feilene, vel å merke. Hvis ikke, blir vi sittende fast i en uendelige loop, og da stopper hele skiten.

God lusefri helg!

badbug
Likte du det du leste?

Jeg er takknemlig om du deler.