Rett før lunshtid…

Så var det fredag og igjen og snart helg.

Jeg skylder mine lesere en unnskyldning: Jeg har ikke vært like flittig på bloggen i det siste. Ikke fordi jeg er lei av å skrive; situasjonen er sammensatt. Jeg har vært på en lang, deilig ferie på et varmt sted, deretter kom påsken og på toppen av det hele funderer jeg litt på å endre eller dreie konseptet. Noe av dette vil avgjøre av en strategisk beslutning jeg står ovenfor og som jeg vil ta før sommeren.

Noe av det jeg tenker på er en hyppigere publiseringsfrekvens. Da må innholdet bli kortere og mer av dagligdags art – a la dagens refleksjon eller om noe spesielt som har hendt meg. Iblant vil jeg nok fortsette å skrive litt lengre betraktninger.
Temaene vil fortsatt være utvikling, ledelse og kommunikasjon for dette er spennende saker som vi aldri kommer utenom. Det store spørsmålet er i hvilken retning “Før det er helg…” skal utvikle seg…

Tar vi ikke aktivt stilling til hvor vi skal hen, ender vi å drive med strømmen; vi havner dit tidevannet tar oss. Det kan være greit for en stund, men dersom man ønsker å oppnå noe, så må man som kjent ha et mål og ikke overlate til tilfeldigheten å ta avgjørelsene for seg. Det gjelder på kort og lang sikt, både privat og i arbeidslivet. Og når klokka begynner å tikke mot lunshtid i livet, er det på tide å gjøre seg noen tanker om hvordan kvelden skal bli.

Så det store spørsmålet jeg etterlater dere med i dag er:

Hvor vil du være og hva vil du ha uttrettet den dagen du “pensjonerer” deg?

God helg!

Huset ved havet

En dag jeg var på en reise gikk jeg en tur. Det var et strålende vær, jeg gikk langs kysten. Turkist vann brøt i dønninger og ble kastet mot klippene og strendene nedenfor. Det suste i palmekronene av en mild bris som strømmet over åsene. Turen tok meg ut av byen, over en slette og gjennom et lite skogholt. Veien strakte seg ut over en eng. Jeg må ha gått i egne tanker for etter å ha krysset en liten elv kom jeg til noen hus som lå på kam mellom havet og veien. Husene var av de slitne sorten. Malingen var sprukken, noen steder flaket av i store biter. Flere vinduer var knust, gården og hagen fløt av søppel. Tilstanden kunne kort beskrives med et ord: forfall.
Det så ikke ut til å bo noen i huset, og kanskje skulte det en personlig tragedie. Men tiltross for eiendommens tilstand, var beliggenheten der den tronte på skrenten over havet helt fantastisk. Jeg ble slått av undring; for hvordan kan det være mulig å ha slik potensiale uten å utnytte det bedre?
Tomten huset lå på måtte være verdt enormt. I rette miljøer og markedsført med litt kløkt og kompetanse ville et salg garantert innbringe en betydelig sum. Synet gjorde meg trist. Så gjorde det meg glad. For er det ikke slik med oss alle? Vi har unyttede potenial som bare ligger der og venter på å bli gjenoppdaget?

Samtidig må vi selv ta ansvar for å markedsføre det. Vi må selv henvende oss til rette publikum, de som kunne tenkes å ha glede av vår kompetanse og våre talenter. Hvorfor la verdiene ligge uutnyttede og forfalle? Det finnes ingen bedre dag å starte på enn i dag.

God helg!

20140227-200646.jpg
Takk for at du deler!

“I utgangspunktet har de ikke eksepsjonelle stemmer, men sammen er det drømmeaktig vakkert.”

Tittelen på dagens blogg er hentet fra kulturdelen av dagens Aftenposten og plateanmeldelsen av de purunge nye norske popkometene Ingrid Helene Rennemo og Anna Petterdatter Melkild. Disse to drømmeaktig vakre samstemte danner duoen Sassybeat og spås, om vi skal tro Aftenposten, en lysende karriere på pophimmelen.
Personlig kjenner jeg ikke musikken deres (ennå), men det var altså denne ene setningen på slutten av Svein Andersens plateanmeldelse som slo meg. Ikke for det hele plateanmeldelsen er en svanesang. Sassybeat påvirker tydeligvis også Andersen til å få fram sitt vakreste, og han har mange flotte formuleringer her.

Så hva er det som skjer, kan man undre seg.

På slutten av sin anmeldelse skriver Andersen: “…de [Sassybeat] omgir seg med musikere og støttespillere som klarer å omsette deres sanger til det de har blitt.” Dermed er budskapet komplett. De gjør det altså ikke på egen hånd. Hverken Rennemo eller Melkild har (i følge Andersen) eksepsjonelle stemmer, og selv om Melkild visstnok bare var 13 år gammel da hun skrev en av deres låter, er det altså samspiltheten, eller skal jeg si “sam-syngt-heten” som får fram det vidunderlige. Og det må være noe her som også tiltrekker seg andre. For alle som har prøvd å skape noe på egen hånd vet hvor vanskelig det kan være å få de riktige folkene med seg. I tillegg til et musikalsk og kreativt talent, pluss at de naturligvis ikke ser ut som juling heller, har de noe mer, noe som gjør at andre vil jobbe med dem. Det kan kanskje være flere ting, men den pure popgleden som Andersen refererer til, får tydeligvis fram det beste i både Andersen og andre. Det er noe disse to har og eller gjør som har en slik påvirkning at det trekker til seg folk og fe med magnestisk kraft.

Personlig tror jeg mye av magien ligger i tittelen på Andersens anmeldelse. “Pur popglede”. La oss analysere den litt. Tittelen er kort, den er spot on, den har bokstavrim og en lekende setningsrytme. Men det er ikke det jeg vil fram til; det er ordene og ordenes betydning jeg er ute etter. “Pur” kan oversettes med ubesudlet. Det er rent, ikke noen forstyrrende eller skitne elementer som tar oppmerksomheten bort fra essensen (les: målet).  Og essensen er “popglede”. “Pop” i seg selv er ikke så spennende. Derfor fungerer det også så retorisk bra som et spesifikt bindeledd i Andersens tittel. For alle som kjenner retorikken vet at det tyngste argumentet skal komme til sist. Altså glede. Dropper vi popen, blir det “pur glede”.
Ergo finnes det ikke utrygghet igjen. Trygghetsbehovet er dekket. Ingen trenger å se seg over ryggen eller være redd for å bli sveket eller utmanipulert. Slikt blir det konsentrasjon av. Konsentrasjon om et mål. Det blir fokus på det verdiskapende. Det blir nytelse og utvikling hånd i hånd. Dette er essensen i behovsteorien “3 grunnleggende aspekter” og i positivpsykologiens Flow-begrep. Når all utrygghet er fjernet får vi tilgang til alle våre ressurser.

Musikk er av natur åpenbar for direkte tilbakemelding. Vi hører det med engang om noe ikke låter bra. Vi merker det selv. Vi kan derfor (til en viss grad) gi oss selv tilbakemeldinger og foreta de nødvendige korrigeringer for å bli bedre. (Alle som har stått på en scene, kan skrive under på forskjellen av å synge og spille med og uten monitor!). Direkte og kontinuerlig tilbakemelding sammen med konsentrasjon og tydelig mål gir Flow.
Sassybeat evner på magisk vis å skape dette rundt seg selv. Deres natur, og kanskje “purungetheten” lokker fram gleden i oss. De utøver ingen trussel. De synger bare fine sanger. Med glede som drivkraft. Og vips ble det en internasjonal megasuksess.

Noe å tenke på for de mange bedriftsledere der ute?

God helg!
ballongferd
Takk for at du deler!

Hvor mye er motivasjonen verdt?

Hvor mye er motivasjon verdt?
Motivasjonsforedrag er en industrien er i sterk vekst. Det er morsom lesning om nettopp denne industrien i Aftenposten Lørdag 28.12.2013. Avisen skal ha skryt for å få fram gode vinklinger, gjennom gode poenger fra foredragere i fin balanse med forsker på ledelse og kultur, Endre Sjøvold fra NTNU, som sier at han “har til gode å se at slike foredrag har noen effekt.”

Enkelte av de omtalte foredragsholderne kjenner jeg, både personlig og av erfaring. Disse selger opplevelser, nei forresten, de selger inntrykk. Og veldig mange av de motivasjonsforedragene jeg har vært på har gitt nettopp det: Inntrykk.

Sterke historier rører og beveger oss. De gir oss ikke bare påfyll og rom for refleksjon. De skaper nye perspektiver. Og akkurat det tviler jeg på at ledelsesforsker Sjøvold har tatt med i betraktningen når han kommer med sine observasjoner. Stadige påminnelser skaper bevissthet, og det er nettopp dette som er det gylne innholdet i motivasjonsforedragene. De skaper nye perspektiver. De gir inntrykk. De blir husket. Ergo fungerer de også som påminnelser og vil ha en effekt selv om denne effekten er vanskelig å måle for en som sitter på Gløshaugen. På den annen side kan man spørre seg hva nyttegrensen er for det n-te foredraget.

En utfordring for motivasjonsindustrien er at den må være så fordømt positiv hele tiden. Det må skapes glede og entusiasme for at det skal selge! Men som det også så påpasselig påpekes i Aftenpostens artikkel: ”i det øyeblikk firmaet har problemer, vil det bli gjort iskalde valg.” Da er entusiasme og munterhet kun et svunnet minne, om enn det. Noe av det vi mennesker trengs flest påminnelser om, er nettopp det faktum at det er vi kommer lenger i fellesskap enn alene. Og her er Sjøvold spot on når han sier at ”I bedriftene er det heller behov for å dempe egoene, få folk til å kommunisere på tvers for å dra lasset sammen.”

Dette er et kjernepoeng. For de best betalte motivasjonsentertainerne har nødvendigvis profilert seg med en tydelig identitet; historiene deres handler om deres egne ego, og det er i disse historiene vi liker å kjenne oss igjen, fordi vi alle sammen søker bekreftelse og ønsker anerkjennelse for den vi er. Men det er nettopp denne søken etter anerkjennelse som er problemet. For der vi verner og dyrker våre ego, blir det nødvendigvis mer å forsvare. Således blir motivasjonsforedragene selvmotsigende. Alle som har opplevd medarbeidere eller sjefer med oppblåste ego kan skrive under på at det er motivasjon med negativt fortegn.

Alle som har en hobbymastergrad i nlp-coaching eller individpsykologi forstår effekten og viktigheten av en positiv holdning og følelsenes makt. Randi Skaug, som er oppvokst et motivert steinkast fra her jeg sitter og skriver nå, snakker om å erstatte ”grue-seg”-følelsen med kongefølelsen. Tilstand er superviktig når du skal utrette noe, enten det er daglig dont eller spesielle anledninger. Men enda viktigere er holdning, holdning til å stå på, stå opp, stå i mot, jobbe videre når verden går deg i mot, når venner svikter, når tidligere sjefer dolker deg i ryggen, når pengene forsvinner og utgiftene stiger, når kundene ikke kommer og den enkleste utveien er offerrollen og bitterheten med dens fristende avstandssødme.

Over kr 100 000,- tar de best betalte motivasjonsforedragsholderne skriver Aftenposten. Det hadde vært mer interessant å vite hvor mye de tok pr. tilskuer og i hvilken grad de gjennom sitt foredrag klarte å økte tilskuernes ansvarlighet. For jeg tror de fleste er enig med meg i at økt bevissthet og ansvarlighet kan være verdt det mangedobbelte for en bedrift, for ikke å snakke om for hver enkelt av oss. For andre er kanskje kr 100 000,- motivasjon nok. 😉

God og ansvarlig helg!

Takk for at du deler.

Godt nytt år!

Det er årets siste mandag, og for alle som kjenner “Før det er helg….” så vet de at det er et sitat til motivasjon som da vanligvis publiseres. Men slike “siste”-dager er skapt til ettertanke og til takknemlig. Derfor vil jeg benytte anledningen til å takke alle lesere av “Før det er helg….” for besøkene i året som har gått, for alle kommentarer og bidrag og alle “Likes” og ikke minst delinger.

Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle mine kunder for et godt samarbeid i året som har gått. Takk for den tillit dere har vist meg og fortsetter å vise meg.

I går fikk jeg en liten ledig time og satte meg ned for å tenke over hva jeg har fått til i 2013 og ikke minst hva jeg ønsker å få til i 2014. Slike oppsummeringer og drømmestunder er alltid spennende og motiverende. Jeg oppfordrer dere alle til å sette dere ned og skrive en kort status, og ikke minst skrive en liste over de mål du ønsker å oppnå i 2014, personlig og forretningsmessig. Derfor blir siste utfordring herifra i 2013, et dobbeltspørsmål som du kan ta med deg inn i nyttårshelgen og grunne på, og som kan gi deg motivasjon og drivkraft til å gi det nye året en flying start. Er du klar?

Her kommer det:
Hva er det viktigste du får til i 2014 og hva er det som gjør akkurat dette så viktig?

Godt nytt år!
2013-blir-til-2014
Takk for at du deler.

Årets 10-på-topp hos “Før det er helg….”

Det er romjul og kavalkadetid. Så også på “Før det er helg….”
Her følger derfor en liten oppsummering over året som har gått.
Totalt har jeg publisert 106 ganger i 2013, deriblant 2 videoblogger samt 51 nyskrevne artikler inkludert en gjesteartikkel. Målet for antall visninger ble nådd på høsten og er overskredet med hele 40 %.

Beste måned i besøkstall var februar. Artikkelen Innrømmelser fra farlig farvann bidro kraftig til det og er året desidert mest leste og best likte artikkel.
På plass nr 2 og 3 i antall likes følger hhv. På snørra i gørra igjen! og Du er hva du tror!.
Også godt mottatt ble artikkelen En statue i Hønefoss… selv om den ikke ble lest av så mange at den nådde opp på topp 10-listen.

Nedenfor følger den fullstendig lista over de mest leste innleggene i 2013:

1. Innrømmelser fra farlig farvann
2. Slik blir du din egen lykkes smed
3. Jeg – en humørsyk?
4. Du er hva du tror!
5. Hvilken innstilling har du?
(av gjesteskribent Odd Arne Støstad Marsteinstredet)
6.  Når ondskapen opphører
7.  Penger, lykke og sånt.
8. På snørra i gørra igjen!
9. Er du en tyv uten at du vet det?
10. Storebror ikke bare ser deg – han noterer!

Jeg benytter derfor anledningen til å takke alle mine lesere for et godt år og for alle bidrag, “likes” og delinger i 2013.
Jeg håper å se deg her igjen i 2014 og gleder meg til å lese dine kommentarer!

Fortsatt god romjul!

Bilde
Takk for at du deler!

Hvor er du på veg?

Visste du at bare 2-5% av studentene ved Harvard har et klart mål for hva de vil?
Visste du at et klart mål er helt avgjørende for å kunne oppleve det som kalles optimal lykkefølelse (flow)? Visste du at hvordan du formulerer målet kan være avgjørende for hvilken motivasjon du klarer å skape hos andre og deg selv?

Det kan synes påfallende at lykke skal avhenge av formuleringsevne. Men saken er at det ofte er ordene som enten motiverer oss eller demotiverer oss. Det er bare å åpne avisen og lese en stillingsannonse. Blir du motivert til å søke på jobben eller ikke? På samme måte, hvis du er ute etter en ny jobb. Hvordan motiverer du noen til å møte deg og til å gi deg et tilbud om en jobb?

Ordene vi velger er avgjørende. Ikke bare for vår egen og andres motivasjon, men hvordan vi faktisk opplever lykke. Et klart mål er en av de mest avgjørende faktorene som går igjen i tilstanden som betegnes Flow. Mihaly Csikszentmihalyi har gjort over 100 000 forsøk. Tilbakemeldingene er krystallklare. Et klart mål bidrar i sterk grad till opplevelse av lykke. Så er da spørsmålet: Hvordan står det til med dine mål?

Jeg henvender meg til deg som er bedriftseier eller leder og jeg henvender meg til deg som er privatperson. Hvilke personlige mål har du? Hva vil du? Hvor er du på vei?
Dette er viktig. Hvis du ønsker å være lykkelig. Dette er viktig hvis du ønsker å være effektiv og oppnå noe. Og det er generelt viktig for å ta kontroll. For om du ikke selv tar kontrollen og gir deg selv utfordringer og mål å jobbe mot, blir du raskt viklet inn i andres mål og jag etter gevinst. Du blir benyttet og brukt av andre. Det er kanskje greit? Andre ganger er det kanskje ugreit. Å være bevisst på hva man ønsker å oppnå er nøkkelen til både personlig effektivitet, til økonomisk lønnsomhet og til lykke. Så hvor mange minutter i uka bruker du til å formulere egne mål?

Tenkte meg det ja.

Jernia hadde for noen år siden en reklamekampanje med slagordet “God redskap er halve arbeidet. Jeg vil driste meg på en variant. En god målutforming er halve arbeidet. Minst. Så  siste spørsmål blir, hvor mye tid setter du av til å gjøre denne viktige halvdelen av arbeidet?

Du vet selv svaret.

God helg.
Where ya goin
Takk for at du deler.

Hvilken innstilling har du?

Odd Arne Støstad MarsteinstredetDagens bloggartikkel er skrevet av gjesteblogger Odd Arne Støstad Marsteinstredet.

Odd Arne er utdannet ved Hærens krigsskole (KS), har ledelsesutdanning fra UiT og er sertifisert coach fra Right Management. Han har 12 års erfaring fra forsvaret, 9 år fra legemiddelbransjen, har jobbet innen øyekirurgi og vært daglig leder av en dyreklinikk. Odd Arne er over middels sportsinteressert, er upublisert forfatter med 4 manus på samvittigheten. Han er gift og har 2 barn.

Det er innstillingen det kommer an på!

Gjennom alle kollegaer jeg har jobbet med, utøvere jeg har trent, personer jeg har coachet ender jeg ofte tilbake til at en av de største nøklene til å oppnå det man ønsker er innstillingen. Det er innstillingen det kommer an på ynder jeg å si. Hvor lett er egentlig dette? Hvor lett er det egentlig å ha den riktige innstillingen, og hva er egentlig den rette innstillingen?

For å oppnå det man ønsker, det være seg et idrettslig resultat, salgsmål på jobb, slutte å røyke, ja faktisk uansett hva du har satt deg som mål er det til syvende og sist innstillingen det kommer an på. Jeg har selv startet toppmotivert på lengre utdanning og trodd at motivasjon er noe som varer når man først har fått den. Men motivasjon er som god fysisk form, ferskvare. Motivasjon for aktiviteter som fører frem til målet du har satt deg er noe som kontinuerlig må foredles og jobbes med.

Hvordan jobber man med motivasjon?
For meg handler det om innstilling. Innstilling som utgangspunkt, og innstilling underveis og innstilling som valg. Valgene avgjøres av ditt mindset. Mindset. Og igjen, hva er dette?
Jeg har ofte lett for å snakke om innstilling og mindset som nøkler til suksess. Ikke bare suksess på jobb, men ikke minst og kanskje det aller viktigste, innstillingen din til livet, til familien, venner, situasjoner som oppstår, planer og historikk.

Innstilling og mindset kan virkelig gjøre noe med livet ditt. Har du tapt på forhånd, så gjør du som regel det. Taper, altså. Sier du til deg selv at dette klarer jeg ikke, så gjør du som regel ikke det. Pippi Langstrømpes innstilling er det motsatte «Dette har jeg ikke gjort før, så det er jeg sikkert god til». En naiv inngang, og fallhøyden er forholdsvis stor, men det er noe med innstillingen som bare er fullstendig herlig. Jeg har trent mange jenter i håndball og dessverre er det slik at mange av dem sier at dette er vanskelig og at «jeg er så dårlig i dette». Da stiller jeg alltid kontrollspørsmålet «Hvem er det som forteller deg at du er dårlig?» Svaret er i hundre prosent av tilfellene «Jeg selv». Igjen, innstilling er noe jeg selv og du kan gjøre noe med hver dag. Og da er jeg tilbake til mindset igjen. Hvordan er ditt mindset? Hvordan tenker du? Hva tenker du på? Hva bruker du tiden i hjernen din til?

Mange har sikkert opplevd sjefer som snakker om mindset og innstilling. Spesielt etter engasjerte foredrag så er alle enige om at mindset og innstilling er viktig. Sjefer har også sagt at det er viktig å ha mennesker med riktig mindset, og at andre må endre mindset. Når var det sist at du endret mindset? Når merket du sist at gruppens mindset var endret?Altså, ikke rett etter et foredrag, men sånn over tid. Slik at prioriteringer, valg og innstilling faktisk var påvirket av mindset? Sjefen som holdt foredraget trodde sikkert at de ansatte virkelig tok alt inn over seg, men allerede i neste pause kunne man fastslå at det meste var ved det gamle. Samme problemene som ble angrepet på samme måte som før. De samme menneskene var idioter, fortsatt «oss mot dem» holdning og stort sett så er det alle andre som ikke forstår, som ikke kan, som ødelegger for vår suksess.

Mindset. Innstilling. Endring av mindset – endring av innstilling – endring av prioteringer og valg – endring av fokus. Hva er det egentlig som betyr noe? Hva bruker du tiden din på, privat og på jobb? Det er det opp til den enkelte å avgjøre, da finner du også ut hva som er riktig mindset og innstilling i ditt hode!

Hvordan vil du leve ditt liv?
Det er innstillingen det kommer an på.

God helg!
minset2

Takk for at du deler!

Hvis du er lur så leser du dette! (om flaks)

Visste du at ved å begynne et spørsmål med visste du at får du folk lettere på kroken?
Og visste du at det iblant kan lønne seg å la seg lure?
For du vet vel at flaks ikke bare er tilfeldighet, men påviselig et resultat at et sett holdninger og egenskaper?

Effekten av Visste du at.. har jeg av egen erfaring. Hver gang jeg kommer over disse ordene skynder jeg meg å sjekke om det som følger kan gi meg et tips som gjør livet mitt lettere, som kan løse utfordringer som jeg har, på en smartere og kanskje raskere måte. Jeg er supersulten på smarte ting som kan gjøre verden til et enklere sted å boltre seg. Kanskje fordi jeg har så mange ting jeg gjerne vil ha gjort, så mye jeg vil ha utført at jeg ser det som min største utfordring å gjøre ting så raskt og effektivt som mulig, slik at jeg også får tid til det som er gøy.

Vår grunnleggende hunger etter viten, vårt behov for å lære og utvikle oss er en av våre sterkeste drivkrefter. Dette gjelder ikke bare hvilke artikler vi leser på nett eller hvilke program vi ser på tv. Det som ikke utvikler seg er dødt. Eller, hvis vi snur på det:
Liv = utvikling. Vi kan ikke unngå å endre oss. Spørsmålet er om vi tar ansvar for retningen vi utvikler oss i eller om vi lar oss drive med i malstrømmen fra samfunnet rundt oss og hva andre vil. For andre vil. Andre har mål. Har du ikke selv satt deg bevisste mål, blir du  en brikke i andres strategi for å nå deres mål. Det er kanskje greit dersom du får riktig betalt for det, men ikke særlig festlig når du plutselig oppdager at du er utnyttet eller dårlig belønnet for innsatsen. Det gjelder å ta styringen selv, ellers vil noen andre styre deg.

Men det er ikke dette det skal handle om. Dette avsnittet er mer et apropos om at jeg faktisk har styrt deg til å lese hit. Eller kanskje er det nysgjerrigheten din som har styrt deg hit? La oss inngå et kompromiss samtidig som jeg åpent og ærlig innrømmer det: Jeg har utnyttet min kjennskap til nysgjerrighet som motivasjonskraft for å styre deg hit.

For nysgjerrigheten bare er der. Som et element i livet. Har du tid nok (dvs. ikke er truet av tidsmangel) eller ikke har andre ting du trenger å forsvare av planer, penger, holdninger og kvalitet, ja da slipper du nysgjerrigheten til. For nysgjerrighet er en komponent i livet. Den driver deg vitebegjærlig fremover. Men nå har jeg spent nysgjerrigheten din langt nok. Nå vil du vite hva dette med flaks handler om, ikke sant?

Saken er at jeg allerede har fortalt deg det. I hvertfall deler av hemmeligheten. For flaks er ikke bare er tilfeldighet, men påviselig et resultat at et sett av holdninger hvor blant annet nysgjerrighet er en vesentlig faktor. Jeg vil til og med hevde at flaks er proporsjonalt med graden av nysgjerrighet! Er du samtidig mulighetsorientert, positiv og utforskende vil du komme over flere muligheter enn den som kun har fokus på sin egen smale sti. Egentlig er det helt åpenbart. Et fokus lukker deg inne. Du konsentrerer deg om målet ditt, noe som gjør at du sperrer andre ting ute. Målrettethet er altså det motsatte av nysgjerrighet, kan man si. Så hvordan kan du utvikle en deg til både å være målrettet OG nysgjerrig?

Vel, du må i hvertfall bli deg bevisst effekten av de to. Videre må du unne deg eller planlegge inn litt slakk. For slakk gir ikke bare fleksibilitet og manøvrerbarhet.

Belønningen av å bli lurt vekk fra sin smale sti, betaler seg med flaks dersom du er mottakelig for den. Og flaksen ligger i tjukke lag og venter på deg. Du må bare ta deg tid til å se trærne for bare skog. Gullet ligger blant gjørme og møkk. Det er ikke mulig å få øye på det hvis du ikke setter søkelyset på det.

Askeladden setter fokus på det i eventyret om prinsessen som ingen kunne målbinde. Vi kjenner alle uttrykket “Jeg fant, jeg fant.” Det spiller ingen rolle hva utgangspunktet er. Det er utrolig hva man kan oppnå om man bare har et klart mål og et åpent sinn. På den annen side, når det gjelder det nevnte eventyret, var det vel egentlig kongen som oppnådde målet sitt… 😉

God helg!prinsessen_maalbinde

Likte du det du leste?
Jeg setter pris på at du deler.

Get ready for some uendelig lykke

Hvis du skulle få et ønske oppfylt her i livet, hva ville det være?

Wow. Litt av et spørsmål å starte fredagen med, ikke sant?
For det er ikke så lett å svare. Ett ønske. Et svar. Det første som faller en inn er kanskje en BMW eller noe annet materialistisk, kanskje man føler for å slå på stortromma og riter bokstavene LOTTO ned på et papir. Saken er vrien. For som alle vet og Beatles sang: Money can´t buy you love.

Er svaret kjærlighet da, kanskje? Ja, kanskje er det det. Eller lykke. For finnes det noe bedre enn lykke og kjærlighet i alle sine former og varianter?
Utfordringen med å ønske seg kjærlighet eller lykke som svar på spørsmålet er at det blir litt fluffy. Skru på radioen og i løpet av 15 minutter garanterer jeg at du hører en sang om – nettopp! – kjærlighet eller lykke. Temaet er uutømmelig, men med mindre det plasseres i en kontekst, så blir det i beste fall uinteressert i verste fall klisjefylt. Sånn er det med det meste av abstrakte begreper, de trenger kontekst for at vi skal klare å relatere oss til dem, gjøre dem til våre egne. For at ønsket ditt skal bli litt mer spenstig må du altså spesifisere. Du må beskrive detaljene i lykken, kjærligheten, eller for den saks skyld på BMWen. Jo klarere du får detaljene for deg, dessto klarere framstår ønskedrømmen. Visualisering heter det på fagspråket. Og nettopp visualisering er et vesentlig poeng i kurset jeg idag holder for deltakere på Østlandske lærerstevne. Det handler ikke om kjærlighet, men det er tett relatert ønskedrømmer. Tittelen er “Sammenhengen mellom målutforming og optimal lykkefølelse“. For hva er vel et mål som ennå ikke er nådd, annet enn en ønskedrøm?

Poenget er å ta romantikerens visjon og implementere realistens gjennomføringsplan.
For drømmer uten kontekst har en tendens til å blir bare drømmer. Drømmemålene blir for “fluffy” og så blir vi heller lei oss for at vi ikke oppnår det vi ønsker oss.
La oss så heller snu litt på spørsmålstillingene og krydre med litt ansvarlighets-urter:

Så hvis du skulle få et ønske oppfylt her i livet, hvordan skulle du få til det?

Det handler med andre ord om å ha en plan. Det handler om å sette seg mål, delmål i henhold til valgt strategi og sekundere seg selv på veien. Men garanterer det at vi blir lykkelige? Saken er at det faktisk gjør det. Ikke fordi vi nødvendigvis er garantert å nå målet, men fordi aktivitetene som har et tydelig mål som fokus fort fanger oss inn, får oss til å glemme tid, sted og bekymringer i takt med våre mestringer – mestringer som drypper som små malingdråper selvtillit ned på selvbildet og gir det ny glans. Det er lykke. Trygghet, bekrefelse, nytelse, utvikling. Den er kanskje like flyktig som kjærligheten, men så lenge du holder fokus er den innen rekkevidde – hele tiden.

Vi mennesker går til grunne uten å ha en hensikt i livet. Vi er desperate etter mål og mening. Det er ikke så rart. For mål = lykke, og mangelen på mål må åpenbart bety ulykke.
Så sett deg ned med det samme og drøm deg bort. Sørg bare for å gjøre drømmen så tydelige som mulig. Så kan du jo bruke helgen på resten.

God plan!
pinkdot
Fokusér på krysset, så ser du hva som skjer… 😉

Likte du det du leste?
Jeg er takknemlig om du deler.

Kunsten å lukke en dør

Det er ikke alltid så lett å vite hva en vil. I hvert fall har jeg det slik i blant. Da minnes jeg noe min mor sa til meg da jeg var liten. “Vit i hvertfall hva du ikke vil!” Dette utsagnet har jeg grublet mye over. Ved første øyekast kan det virke som om det er en enkel utvei. Nei vel, så vet jeg ikke hva jeg vil, men så lenge jeg styrer unna ting jeg ikke liker, så går det vel greit. Litt naivt kanskje, men en sikker og farbar livsstrategi.

Så, etterhvert som jeg ble opptatt av målutforming, kom irritasjonen. Var ikke mors utsagn direkte årsak til at jeg ikke hadde satt meg de store, konkrete målene her i livet? Var det ikke en unnskyldning for ikke å bestemme seg og satse på det ene?

For det er jo ikke noe farlig å satse. Det verste som kan skje er at du feiler! Og som vi alle vet er det jo i feilingen gullet ligger lagret; der sitter kunnskapen, erfaringene som senere hjelper deg over de nødvendige kneikene. Da jeg begynte å tenke slik, ble min mors råd til irritasjon. Jeg må til og med innrømme at jeg kanskje av og til også klandret henne for denne programmeringen. Halvbevisst har jeg surret rundt i tåka. Å ikke brenne broer har vært min taktikk. Og det er jo en grei taktikk, men når man samtidig holder alle dører åpne, blir det fort motvind på alle etapper. En ting av gangen, forsøker jeg å lære mine barn – vel vitende om at hjernen er vesentlig mye mer effektiv når den fokuserer på én ting enn om man forsøker å multitaske. David Rock refererer i boken “Your Brain at Work” en undersøkelse gjort av University of London, der det ble funnet at konstant e-mailing og sms-ing reduserer vår mentale kapasitet med et snitt på 10 IQ poeng – 5 for kvinner, 15 for menn. For menn er dette 3 ganger mer enn effekten av å røyke cannabis! Multitasking får alt til å gå betydelig saktere. Bedre da å lukke de dørene som ikke representerer det gjeveste målet.

Lett å si, tenker du kanskje. Og du har helt rett. For hvis det var så lett, hvorfor har jeg ikke gjort det selv? Hvorfor har jeg ikke bare satset på en og en ting, gjort som hopperne og latt det stå til? Det er ingen skandale å lande på kulen. Kanskje kvalifiserer du deg ikke for finaleomgangen i nyttårshopprennet, men det kommer både VM og OL senere.

Utfordringen handler om to ting. Først må man finne målet. Så må man tørre å satse.
Dessverre, for mange av oss, meg inkludert, så er det feigheten som stopper oss. Og feigheten har en utmerket støttespiller i frykten. Frykten for å dumme seg ut, frykten for å bli stående igjen som en taper. Kanskje til og med frykten for å lykkes!
Økonomi er også et vesentlig element. For hva ville du ikke ha gjort om du hadde 100 millioner på konto?!

Frykten legger sin klamme hånd over oss. Sakte, men like sikkert som graven, dreper den motivasjonen, suger inspirasjonen ut av oss til det fisler ut som et siste pust. Bedre å ta seg en jobb i det offentlige. Da er vi ihvert fall trygge.  Eller?

Utfordringen blir altså å skaffe seg litt mot. Og igjen å finne målet. Men hva om målet var så spennende, så givende, så…. ja, alt vi ville ha?! Dersom vissheten bare var til stede! Ville vi ikke alle ofre både det ene og det andre dersom premien i den andre enden var stor nok? Selvfølgelig. Mot og visshet kommer med målet. Det er målet som gir oss motivasjon, det er målet som gir oss trygghet, stamina og driv til å stå i motgang og krysse elver av ildmørje og svoveldamp. Så vis meg da målet!!

Vips er mor der igjen: “Det er ikke alltid så lett å vite hva man vil…”
Åååå! Jeg er på nippet til å bli gal.
Jeg vil jeg vil, men får det ikke til! skriker det inni meg.
Men hva vil du da?
Jeg vet ikke!
Minidialogen forstummer. Jeg kroer fingrene og forsøker å krafse hull på stillheten.
Men det er i stillheten svaret ligger: “Vit i hvert fall hva du ikke vil.”

Mor ga meg hemmeligheten uten selv kanskje å være klar over det. For til alle som ikke har målet lysende foran seg på himmelen; her er hva du skal gjøre! Sett deg ned og skriv en liste over de tingene du ikke vil ha – dvs som du er misfornøyd med i livet ditt. Få alt ned enten det gjelderer vekt, økonomi, helse eller relasjoner. Så kommer trikset: Når listen er komplett, ta for deg hvert punkt og spør: Hva er det motsatte?

Hemmeligheten ligger i negasjonen. Minus minus blir pluss. “Vit i hvert fall hva du ikke ikke vil ha!” Vips har du en hel rekke flotte mål. Så er det bare å velge. Og husk at der smerten er sterkest, blir lettelsen størst. Så gjelder det bare å lukke de andre dørene imens.

God helg!
jump
Likte du det du leste?
Jeg er takknemlig om du deler.