10 utfordringer vi må løse

Det var meget positive nyheter fra Paris forrige lørdag (12.12). Utfordringen blir å følge dem opp i praksis, for foreløpig går ikke CO2-regnestykket i hop. Og det er flere regnestykker som ikke går i hop. Vi og våre barn står ovenfor en utfordrende tid. Her er 10 store risikoer vi må håndtere:

1. CRE  – ANTIBIOTIKARESISTENTE bakterier: Disse smådjevlene er en av de mest underkommuniserte truslene i dagens samfunn.  50% av de smittende dør. 2-4 funn årlig i Norge. Bruk håndvask!

2. Befolkningsvekst i Afrika og innvandring. Dobles folketallet i Afrika fra 1 til 2 MRD kommer det minst dobbelt så mange flyktninger hit. Sannsynligvis det mangedoble. Innvandring kan fort bli til innvadering.  Allerede idag er vi på kapasitetsgrensen. Hvordan skal dette håndteres i årene fremover? Hvordan skal vi klare å ivareta gode norske verdier i denne situasjoner? Hvordan er oppfølgingen av bruk av bistandsmidler? Norge har et rykte på seg for å gi bort penger uten å stille krav. Kan vi heller sette av bistandspengene i soft-loan fond som bidrar til vekst, forretningsutvikling og verdiskapning lokalt?

3. Religionsfront mot Islam – Dette skaper sterkere fronter og potensielle kriger. Dessuten vi det være risiko for større fremvekst av fantatisme som igjen bidrar til å øke terror-trusselen. 2-veis kommunikasjon, respekt og tilgivelse er løsningen. Samtidig må muhammedanerne som gruppe ta et oppgjør med fantatismen. De er i ferd med å bli stigmatisert, og nå må islamske ledere verden over utøve lederskap og ta ansvar.

4. Klimaforrurensning: varme klima gir mer ekstremvær. Glem skiføret i Nordmarka. Det viktigste er å sikre hustaket så det ikke blåser bort. Flom, jordskred, vind- og vannskader vil mangedobles. Her kreves mange løsninger. En er pålagt hjemmekontor for alle kontoransatte.

5. Klimaforrurensning: Endringer i klimaet fører til endringer i jordbruksområder. Ørkener vokser. Store områder blir preget av vann og mat-mangel. Dette må løses med logistikk som igjen bidrar til forrurensning. Løsningen er et bærekraftig forbruk på personnivå. Jordas menneskemengde skal vokse fra 7 til 20 milliarder! Selv med en opprettholdelse av verdenssamfunnets skjevfordeling av levestandard, må vi redusere forbruket vårt til en 1/3-del og vel så det. Dette er utfordrende for økonomien. Men alle må nå innse at økt forbruk er en miljøtrussel og ikke kan være et tiltak for å styrke økonomien. Vi må BRUKE MINDRE AV ALT!

6. Terror: Med skarpere religionsfronter og flere innvandrere vil terror-risikoen øke dramatisk. Vi må regne med tap av menneskeliv. Løsningen er større grad av overvåkning. Dessverre.

7. Stress og psykiske lidelser: Mer informasjon og høyere tempo fører til stress, utbrenthet og psykiske lidelser, enda til psykoser som kan føre til terrorhandlinger og andre skader. Dessuten går det ut over fler enn de som blir syke. Dette er den nye folkesykdommen. Løsningen er meditasjon og pusteøvelser!

8. Utenrikspolitikk: Russland rasler med sablene. Putin er ute etter å markere styrke. Relasjonen må balanseres hårfint for ikke å bli invadert eller satt under økonomisk press. Her har vi god erfaring fra den kalde krigen. Imidlertid står USA ovenfor et potensielt fall, og det vil være svekkende for Nato og Norges sikkerhet, særlig med et betydelig svekket eller oppløst Europa.

9. Jobber: Hvor skal verdiene skapes? Unge må studere til de er 22 før de får jobb. Vi har lavere %andel av befolkningen i arbeid enn noen gang. Hvem skal tjene pengene som skal skattlegges for å brødfør pensjonistene? Robotiseringen vil dessuten legge press på lavprofil-yrker innen fysiske yrker. Løsningen er Mooc-utdanning som er yrkesrettet og fleksibel, samt økt individuell omstillingsevne.

10. AI: Kunstig intelligens er like om hjørnet. Blir datamaskinene smartere enn oss mennesker, kan de (re)produsere seg selv og ta over styringen av verden. Da er det game over. Her trengs det styring og direktiver fra regjeringsnivå og ned, samt ikke minst internasjonalt samarbeid og enighet om hva som skal tillates og ikke.

Creativity & the Comfort Zone

Someone commented on my previous blog: “No so sure. What about creativity?
It was a very good question. Do you know how you know a question is good?
It makes you think. And this question made me think. Instantly I wanted to answer right away, but partially due to the circumstances, partially because a little voice somewhere deep inside told me to wait. And I waited. And I thought.

So what about creativity? Are we more creative outside the comfort zone than inside it?
It´s a nice perspective. Somehow I think the creativity dimension in parpendicular to the flow plane. I think you can, and probably will be creative if you´re forced to it. Being a writer  I am quite know to creative processes. The worst condition is when there are no boundaries, no frames or limits to work within. The magnitude of choices becomes too high. It is somewhat easier to be creative when your squeezed into a situation.

The latter is often the case when being outside the comfort zone. We feel squeezed.

The comfort zone as i define it to be equal to the flow zone, has two sides.
I do agree it is a bit controversial to look at the comfort zone this way. However the traditional “image” has similarities with the flow channel diagram of Csikszentmihalyi.

About the flow channel most certainly is outside the comfort zone, but what about the area below it? This is the area of boredom and apathy, control and relaxation.
we all know the story of the kid who sabotage the teacher´s lessons because he is under-stimulated. This is negative creativity. Why? Because it´s creativity added in the wrong context. Creativivity isn´t positive. As any property or skill it´s neutral until in a certain context that gives it it´s valour. The sabotaging kid is most definitely below his flow zone, he is bored, hence letting his creative capacity create a more (for him) stimulating context.

The same goes when pressurised outside your flow zone on the upper side. Too little time, a dangerous situation might force you to come up with new solutions to “survive”.

So yes, definitely being outside the zone is creativity zone. However, being outside on the upper side, you spend a lot of energy of worrying. You have no focus on the solution (whatever it is). It´s paralysing, thus also paralysing the creativity. This is definitely not a good spot to be in.

So what about inside the flow zone?
Flow is requiring 3 elements: A clear target (goal), concentration and direct feedback.
John Cleese, in his Video Arts-speech, pointed out that creativity often happens in the absence of a clear target or goal. Personally I get my best ideas when being alone, walking, in my car driving or on a plane. Common for these situation is the lack of a goal (Ok, I´m going somewhere, but I´m on automatic and I don´t need to concentrate to reach it). Defocusing does it for me. This is very much in parallels with Cleese´s (and others) findings. The best way to come up with something new is when asking the question, then leave it and defocus. I even have some meditative exercises for this, but somehow I prefer to go for a walk, a fixed route where I don´t have to take decisions about turning left or right and most likely will be undisturbed except of my brain´s (hopefully) sudden whims and fads.

As a writer when I write a story I often have spent plentiful of hours on walking, planning and creating before I start the goal-oriented writing. At least this is when i am the most productive and can focus on text and story quality.

Of course I sometimes write as a result of a whim or sudden idea, and letting go sometimes makes me creative when I am writing. In these cases I write without a goal (except recording my tying) and actually I think it´s a bit like defocusing within the frame of the writing activity.

Thus (and finally) my conclusion is that creativity is totally different process than goal-oriented productivity. Sometimes it happen inside the flow zone sometimes after. But it never happens when I am nervous or feel pressurised about something. Then I am just busy worrying. And this is my main point. When in a state of worrying, you lose energy. Energy that can be directed into productivity, creativity or learning channels.
For me, being outside the so called “the control zone” is exactly this; worrying. Thus I think it´s bullshit to force yourself into worrying. There are better ways of managing yourself into value increasing positions.

However if you translate “comfort zone” to “control zone” I agree. Being on “the upper side” of the flow line is best of productivity, while creativity is best stimulated while relaxing og defocusing.
300px-Challenge_vs_skill.svg

Stop the bullshit!

Everybody´s talking about how being outside your comfort zone is the way to go.
It´s bullshit!

Anyone with the slightest engineering knowledge can deduct this!
Being outside your comfort zone means being nervous, anxious and basically spending lot´s of energy on «How do I cope?»-worrying. This worry is wasted energy.
Outside the zone is friction land. Being there will cause what I call «physiologic enthropy».
Actually, being too far outside your zone will cause a trauma, and you´ll need to get treated by my wife (she´s a psychologist)!
Where you should be to be at your most productive is inside the comfort zone, but on The Alert Side.
The Alert Side is where you need to stretch, where you need to be «on», where you learn fast but still is «in the zone», where you don´t spend your energy on dread and fear. Schematically you will find this as the area above the Challenge/Compentence-line in Mihaly Csikszentmihalyi’s Flow-diagram. This is the area that will bring the sense of mastering. Beneath the flow-line you´ll find the affirmative zone which is good for anchoring confidence but not for growing it. So stop push your self over the limit. Push yourself, alright, be alert, be conscious and focus on your target – one at the time!

It´s just like a wing in flight; a too steep angle will cause separation and turbulence. You will climb, for sure but it will cost you more in fuel than if you climb at a slower and steadier rate. So instead of over investing your energy in bursts, acquire good habits and focus steadily on you targets.

fleet-introduction-img3 Flow_Senia_Maymin

O´Jul med din vrede, panikk, mas og angst….

Det er den tida på året. Du burde egentlig glede deg, men du har dårlig samvittighet for stress og press fra alt som skal gjøres og burde vært gjort. Kanskje er du en som meg som velger “see no evil hear no evil”-taktikken – lukker øyne og øre for alle krav inntil det nesten er for sent. Etter å ha erfart dette et par ganger, vet jeg hva det gjør med julestemningen. For selv når vi tar med gavene og all den gode maten, hva er det vi ønsker oss aller mest til jul?

Jeg vet ihvertfall hva jeg ønsker meg mest. Det er hyggelig med bøker, sokker og vin, ribbe, sylte, lefser, sennep, svisker og dadler hører til. Men aller viktigst er fred og harmoni i sjel og sinn. Jeg ofrer gjerne en julegave jeg allikevel må bytte i romjula for det.

I vår travle og overfylte hverdag, er det plass til jul og juleforberedelser lenger? Må ikke denne ekstragavante fråtsetradisjonen snart vike for viktigere ting? Selvfølgelig ikke. Men jula må endre seg. Det vil si, du må endre din innstilling til jula og spesielt til juleforberedelsene. Alt må gå raskere. Vi har ikke lenger tid til å lage pepperkakedeigen selv. Istedet kjøper vi den full av deilig palmeolje i butikkene. Det samme med julepynten. Hvor mange her lager julepynten selv? Nei, da sender jeg heller en varm tanke til Nille og den som ryddet bort i fjor.

Men julehandelen slipper vi ikke unna. En ting er maten, en annen ting er gavene. For et ståk, tenker du kanskje som meg. Men så kommer jeg på at disse to tingene har mer enn at de må handles felles. De kan nemlig planlegges. Hurra for alt som kan planlegges! Og av alt som kan planlegges, er kanskje julehandelen det som aller mest kan dra nytte av planleggingen. Start med en gang! Finn to ark – eventuelt to mobiltelefoner: På den ene skriver du Julegaver og setter en strek under, den andre skriver du Julemat. Så er det bare å sette igang. Begynn med julematen – den gir deg noen “quick wins/ones”. Ribbe, sylte, sennep, surkål. Ta for deg måltidene en etter ett. Julaften, førstedag frokost, ikke glem rakfisk til lille julaften etc. Del opp i forrett, hovedrett, dessert og drikke. Når du har alle måltidene dekket, er det bare å gå løs på mellommåltidene. Hvor me har du tenkt å legge på deg i jula? 3 kilo? Da trengs ditto potetgull, sjokolade, klementiner og marsipan. Når du har vært gjennom alt, gjør du som med julebaksten, la den heve. La lista ligge på kjøkkenbenken noen dager og hvile, så blir den sprø og god. Kanskje har du glemt sylteagurkene eller tyttebærsyltetøyet, hva med molter og kremfløte? Ja det er sant! Når du føler du er i havn, ta et siste overblikk og stryk 25%. Vi kaster alt for mye mat og jula er intet unntak.

Sånn, nå kan du fordele innkjøpssteder! Sylteagurk: Remi 900, sylte og ribbe: Leiv Vidars slakteforretning, Frukt og grønt hos din lokale nyetniske-variant. Snart har du grunnlaget for å lage handlelapper. Det avgjørende er å gjennomføre handelen på riktig tidspunkt i forhold til planleggingen. La det være tid nok til å kunne gjøre vendereis for å kjøpe det du glemte, men gi deg nok tid med listene så du glemmer minst mulig. Yes! Det var maten.

Så var det julegavene. Gå fram på samme måte. Skriv først en liste over hvem som skal få. Deretter hvor mye du skal gi. Slik holder du også kontroll på budsjettet. Deretter samler du sammen ønskelister og studerer disse. Er det noe som skiller seg ut, som du tror du ville like å gi og som matcher ditt budsjett? Før det opp! Her også er det veldig lurt å få ned noen raske punkter. Men så en utfordring; ingen ønskeliste fra onkel Teobald! Her kommer spørsmålsteknikken inn. Hvor gammel er han? Hva er det onkel Teobald trenger? Eventuelt hva er det han blir glad av? Eksotiske dadler, en time for å få stelt sin inngrodde tånegl, eller en ny tversover? Ting til forbruk, eller tang til nytelse? Sliter du fortsatt, må du søke inspirasjon. Nå kan du legge ut på inspirasjonstur. NB! Dette er en tur hvor du med fordel kan legge igjen lommeboka hjemme. Du skal nemlig ikke handle. Du skal bare gå og se. Du tar med deg lista di og en penn, evt mobiltelefon nr 2 – den med kamera. Fine steder å søke inspirasjon er leketøysforetninger, bokhandler og eksklusive matbutikker. Clas Ohlson, Biltema, Hansen og Dysvik er heller ikke å forakte. Hold deg borte fra butikkene med dyre ting som du ønsker deg selv. Boss og Bose får vente. Det er salg over nyttår.

Ikke fortvil om du ikke har identifisert gaver til alle selv etter motivasjonsturen. Nå går du hjem – glad og fornøyd med ro i hjertet; fordi du stoler på prosessen! Unn deg en gløgg foran peisen og tøm tankene, slapp av. Gjør du det, kan du være sikker på at inntrykkene du har fått i løpet av inspirasjonsturen utkrystalliserer den perfekte gave, også til onkel Teobald. Når så lista er klar, er det bare å varme opp kredittkortet og smøre seg med to lag tålmodighet. Det blir en lang kveld, og når du kommer hjem er du herlig utslitt med roser i kinn og minus på konto. Men, min venn, du er i mål og kan glad og fornøyd gi deg over til salighet og vedbæring. God juleforberedelse!

Christmas shopping woman holding gifts

 

Likte du det du leste?
Jeg blir svært takknemlig om du deler denne artikkelen på din egen blogg, på Facebook, LinkedIn eller Twitter! På forhånd takk! 🙂

Oppskrift på å få meg forbannet

Har du noen gang tenkt over ha som får deg skikkelig forbannet?
Og har du noen gang tenkt på hvorfor det er slik?

Brukanvisningen for å få undertegnede i harniks er enkel:
Avbryt meg og ikke lytt til det jeg har å si når jeg meddeler noe jeg mener.

Dette er det aller mest provoserende jeg opplever. Første gang går greit, andre gang også. Når det gjentar seg og gjerne kombinert med en dårlig natts søvn eller at jeg er sliten av andre grunner – da smeller det.

Og smellet er høyt. I hvertfall inni meg. For jeg er også programert til ikke å eksplodere i åsynet på andre. Noen ganger burde jeg kanskje gjøre det. Noen ganger drømmer jeg om det i ettertid, om hvor deilig det hadde vært å la seg sprekke helt og virkelig gitt den andre en verbal omgang så det holdt. Skikkelig parkert vedkommende. Men det funker jo ikke. For vi skjønner jo ofte ikke selv når vi ikke viser respekt for andre. Å lytte til det andre sier, å se andre for det hun eller han er og gjør, samt å agere i henhold til det er en kompentane. På fagspråket heter det relasjonskompetanse. Relasjonskompetanse er i 2012 den ressurs – uavhengig av hvilket land du reiser til – det er størst manko på. Samtidig er relasjonskompetanse det viktigste verktøy for å nå komplekse og sammensatte mål. Relasjonskompetanse handler om empati, sosiale antenner, oppmerksomhet og ikke minst bevissthet på egne følelser og reaksjoner.

Alle har opplevd å bli overfalt av overivrige selgere, kollegaer eller venner som tuter deg ørene fulle av all slags lut. Det kan være både slitsomt og irriterende. Kanskje du i utgangspunktet har stilt et spørsmål for å nettopp vise oppmerksomhet, vise at du ser og bryr deg om vedkommende, og plutselig befinner du deg i en ordflom som river deg av gårde. Først begynner du å svette i ørene. Deretter håndflatene. Til slutt er du så urolig at det river og sliter i hele deg – du skjelver i skjellettet. Pratmakeren merker tilsynelatende ingen ting. Tilsynelatende. For all øresvettingen og skjellettskjelvingen går ikke upåaktet hen – i hvertfall ikke for vedkommendes ubevissthet. Resultatet er gjerne at taleflommen tiltar i styrke, nå forvandlet til et krampaktig grep som holder deg fast til tross for all ristingen. Du kjenner deg sikkert igjen. Situasjonen er ubehagelig. For hvordan skal du klare å rive seg løs uten å være respektløs? Samtidig kjenner du på en gryende irritasjon av … nettopp respektløshet. For når vi overøser andre med våre ordflommer så står vi nettopp i fare for å ikke vise dem respekt. De ser oss (tilsynelatende). Vi ser ikke dem.

Derfor er lytting og balansering av prat så viktig når det gjelder relasjonskompetanse. Har du mye på hjertet, gi i det minste den andre en mulighet til å avslutte samtalen om hun eller han ikke har tid. Det er jo lett å sjekke ut. Ta en liten pause. Får du oppfølgingsspørsmål, kan du tolke det som penger på parkometeret. Skjer ikke det, er det på tide å bevege seg videre.

Mange av oss lider av mangel på anerkjennelse. Vi har et undertrykt behov for å bli sett og hørt. Dette kan være en stor drivkraft – kanskje en av de sterkeste motivasjoner mange har. Brukes den med fornuft og relasjonskompetanse, er dette en fantastisk styrke. Men som med alle sterke muskler, tar du i for hardt går ting i stykker.

Dialog er en samtale med gjensidig respekt og balanse.  Det som preger dialogen er at vi gir hverandre tid og lytter til hverandres synspunkter. En dialog kan gjerne være høylydt og følelsesladet. Det krever imidlertid at deltakerne tåler kroppsspråk, ordbruk og stemmeleie uten at de føler seg truet. Med en gang en av samtalepartnerne føler at han/hun må gå i forsvar, opphører dialogen. Respekten er borte. Kommunikasjonskanalen er stengt. Ordene flommer utenfor. Det skjer ingen refleksjon eller læring. Jeg har tidligere skrevet om et slikt eksempel i “Når samtalen går i stykker“. 

Relasjonskompetanse handler om å balansere. For balanse er en universallov, både fysisk og mentalt. Mentalt kalles det ofte rettferdighet.
Og der har du den – oppskriften på å få meg forbannet:

  • 2 deler respektløshet og en del urettferdighet.
  • Blandes og ferdig på 1,2, PANG!

Bør deretter hvile til tilstekkelig avkjølt før servering.

 

Likte du det du leste?
Jeg blir svært takknemlig om du deler denne artikkelen på din egen blogg, på Facebook, LinkedIn eller Twitter! På forhånd takk! 🙂

Retro: Forskjellen på god og dårlig tid.

Er du bevisst på språket du bruker?

“Kom, vi må forte oss. Vi har dårlig tid!”
Dette sa jeg til barna en morgen vi skulle i barnehagen.

Barna mine var opptatt av alt annet enn å forte seg. Små barn vet ikke hva forte seg betyr. Det er vi voksne som lærer dem denne ukulturen. Vi må forte oss. Vi må videre. Hele tiden videre. Fort deg! Aldri her og nå. Slikt blir det dårlig tid av…

Det gikk plutselig opp for meg en morgen jeg sa det. Jeg var utålmodig, hadde mast flere ganger, var sent ute. Hvorfor kunne jeg ikke ikke være sent ute og samtidig ha god tid? Selvfølgelig kunne jeg det! Utfordringen for meg, er at jeg blir så opptatt av å komme videre at jeg glemmer her og nå. Hvor stor del av livet ditt lever du i fremtiden? Selv tipper jeg godt over 50%

Jeg kjenner noen som nesten alltid bare prater om gamle dager. Noen andre klager over at jobben har vært slitsom, at møtet var tregt, at det har vært en dårlig dag. Alt var så mye bedre før. Minner er en del av vår bagasje. Noen koser jeg meg med, andre plager meg. Men minnene er ikke den jeg er. Hvor stor del av livet ditt lever du i fortiden?

Når jeg da bruker så mye tid på fremtid og fortid, hva blir da igjen til nuet? Hvor stor andel av livet ditt tilbringer du i travelhet i hodet ditt i fortid og fremtid? Hva blir da igjen til å leve? 40 %? tretti? tjue?

La ikke det neste øyeblikket true dette øyeblikket. Mange har etter hvert innsett at nuet har uendelig kraft hvis vi bare bruker det. De største uutnyttede ressursene i livene våre ligger rett foran nesa vår: “God tid” handler om tilstedeværelse. Planlegging er viktig for å utnytte vår mest truede ressurs: den ikke-fornybare tiden. Men dersom planleggingen blir en hovedaktivitet får du ingen tid igjen til å utøve. Da er planleggingen i beste fall bortkastet.

En annen måte å kaste bort livet på er gjennom bekymringer. Frykt for det som kanskje skulle kunne komme til å skje. Hvor mye av den frykt og usikkerhet vi propper tankene våre med handler om her og nå? Det aller meste handler om negative forventninger. Altså om framtid. Tenk om jeg kommer for sent?! Huttetu. Nå har jeg dårlig tid.

Så, jeg forsøker å slutte å si til barna mine at vi har dårlig tid.
Istedet sier jeg: “Vi har liten tid, men tiden er god.

God helg!
dårligtid

Likte du det du leste?
Jeg blir svært takknemlig om du deler denne artikkelen på din egen blogg, på Facebook, LinkedIn eller Twitter! På forhånd takk! 🙂

 

Når blir du den onde dronninga?

“Lille speil på veggen der, hvem er vakrest i landet her?”

Slik begynner historien om Snehvit og de syv dvergene – en fortelling som alle kjenner og kanskje også fortrenger?

Snehvit er et etterlengtet barn, men moren dør og kongen gifter seg på nytt. Den nye dronningen er vakker, men ond og hjerteløs. Hun ville være den vakreste i landet, og var misunnelig på alle som hun trodde var vakrere. Så misunnelig var hun at hun gikk til det skritt å drepe for å opprettholde sin status. Hvilke skritt går du til når du føler du trenger å opprettholde din status som vakrest i landet?

Vi forvandler oss alle til den onde dronningen. Vårt dårlige selvbilde gjør at vi må søke bekreftelse i skjønnhet, i rikdom, i statussymboler på at vi er vakrere enn naboen, enn kollegaen, enn vennene våre…

Neste gang du kikker inn i speilet, så be speilet om å få se det du har inni deg. Be om å få se den du egentlig er. Slik, og bare slik, kan vi unngå å bli ond som Snehvits stemor. Og skulle du få øye på noe du ikke liker, er du jo ganske heldig. For hvis du ikke liker det du ser, er det ganske sikkert mange andre som heller ikke liker det. Endelig har du muligheten til å gjøre noe med det!

Et sterkt indre selvbilde trenger ikke speile seg. Det stråler ut. Ved å akseptere den du er og at det er godt nok, får du det beste fundament for å vokse og å nyte.

Alle kjenner utgangen på eventyret: den onde droninga styrter i døden og Snehvit vinner lykken og får gifte seg med prinsen med syv gode venner til å bære sløret. Så er det bare å velge da – hvilke rolle vil du spille i livet ditt?

God helg!

Likte du det du leste?
Jeg blir svært takknemlig om du deler denne artikkelen på din egen blogg, på Facebook, LinkedIn eller Twitter! På forhånd takk! 🙂

Unn deg 1% mer tid!

En prosent er ikke stort. Hvis du regner i tid så er en prosent av et minutt, 6 tidels sekund. Det er der dtt…! En prosent av en time derimot, da snakker noe helt annet, da får vi 36 sekunder. 36 sekunder av en hel time, tenk på det! I løpet av en arbeidsdag blir det 4 minutter og 48 sekunder. Så får vi håpe for din arbeidsgivers del at de 4 minuttene og 48 sekundene ikke finner sted mens du sitter på do eller har lunsjpause.

En prosent er nemlig den andel av tiden vi mennesker er bevisst hva vi gjør. Resten av tiden går vi mennesker på autopilot. I hvert fall de aller fleste av oss. Tallet kommer fra svensk forskning, men det er ikke det absolutte tallet som er poenget her. Poenget er at vi mennesker så å si hele tiden er forhåndsprogrammert til det vi gjør. Vi vandrer rundt som emosjonelle roboter, og utfører de handlinger og reaksjoner, de følelser og de tanker som vi er kondisjonert med gjennom arv, miljø, oppdragelse og oppvekst. For sent å gjøre noe med oppdragelsen nå, tenker du kanskje, men faktum er at også nåtiden er med på å kondisjonere deg. Hvorfor tror du ledertalenter tas ut av en hektisk arbeidshverdag for å sendes på kurs for å lære presentasjonsteknikk, kommunikasjonskunnskap og lederskap. Og de lærer helt sikkert en hel masse på de forskjellige kursene. Problemet er at når de kommer tilbake blir de trykt inn igjen i de samme omgivelsene, samme kultur. De har fått masse ny input verdt titusenvis av kroner, men inputen går inn i de samme programmene, som jobber under de samme rammebetingelsene, så hva har de egentlig oppnådd?

Bedriftskultur er selvfølgelig ekstremt viktig. Men det viktigste av alt er å være bevisst. Tenk deg om du kunne doblet din bevissthetstid, slik at du fikk 9 minutter og 36 sekunder bevissthet i løpet av en arbeidsdag. Hva ville ikke det kunne gi deg? I praksis betyr det kanskje at du – med mindre du jobber i en samlebåndsbedrift eller har rutineoppgaver hvor alt går på skinner – kunne ta annen hver dag fri?

For hva vi fyller resten av tiden med er ikke godt å si. Det styrer jo de automatiske programmene. Faktum er at om få år vil datamaskinene kunne erstatte deg på disse områdene. For datamaskinene er raskere enn vår menneskelige hjerne på så å si alt som har med logikk og rasjonelle oppgaver å gjøre. Det eneste området vi mennesker foreløpig er datamaskinene overlegne på er det som gjelder bevissthet og tilstedeværelse. Det er en avgjørende funksjon, spesielt når det gjelder samhandling, nettverksbygging, i empati og også lederskap.

Å utvide sin bevissthet er en krevende oppgave, men det lar seg gjøre. Det må være det mål vi alle hele tiden streber mot. Enten vi er det bevisst eller ikke. Idet ligger kodingen vår, den universale grunnkoden som styrer oss i det som er selve livet, nemlig behovet for å utvikle seg.
Mange har allerede sett businessområder i dette å utvidelse av bevissthetsnivå. Mindfulness er etter hvert et etablert begrep og er særdeles velegnet til stresshåndtering. Wow! Kanskje vi kunne klare oss med å stress mye mindre om vi kunne nøye oss med å jobbe 9 minutter og 36 sekunder om dagen.

Noen ting å starte din bevissthetsreise med:

  • Klærne du tar på deg om morgenen.
  • Utseende ditt
  • Ansiktsuttrykkene du ikler deg i løpet av dagen
  • Ordene du velger
  • Tonefallet ditt
  • Tankene du tenker
  • Følelsene du tillater deg å kjenne på
  • Forsvarsmekanismer
  • Kroppen din, hva den sanser
  • Hva du spiser
  • Hva du drikker
  • Hvordan du sitter
  • Hvordan du går
  • Hvordan du puster
  • Hva du bruker tiden din til.

God helg!

Likte du det du leste?
Jeg blir svært takknemlig om du deler denne artikkelen på din egen blogg, på Facebook, LinkedIn eller Twitter! På forhånd takk! 🙂

Slik unngår du å bli utbrent?

Føler du deg sliten?
Tærer alt maset og stresset på nervene dine? Kjenner du på stadig frustrasjon, mangelfull energi og fortvilelse over aldri å komme i mål?

Da står du i fare for å bli utbrent. Det er på tide å ta signalene på alvor.
Den enkleste og vanskeligste tilnærmingen er å kutte ut noe du gjør. Enkelt fordi det er bare å slutte å gjøre noe. Vanskelig fordi du så gjerne vil mestre og vise at du mestrer.
Det er lett fysisk, men vanskelig mentalt.
Slik fungerer også utbrenthet. Det handler sjelden om fysisk overbelastning, snarere om mental overbelastning og stress. Noen får den den mentale situasjonen toppet med en sykdom eller skade. Kroppen trenger ekstra energi for å helbredes. Energioverskuddet som allerede var sterkt prøvet, bukker under og kroppen innstiller seg på sparebluss; du blir utbrent. Stadig fler får sekkeposediagnosen ME. Sekkepose fordi det er en MErkelapp som settes på det som ikke andre diagnoser dekker og som har disse symptomene. Sannynligvis kan det være flere forskjellige årsaker; virus, sjokk, mental overbelastning som har blitt et autaomatisk program. Felles for alle er energisluket. Blir man først utbrent tar det lang tid å komme seg, i noen tilfeller mange år, og noen klarer det ikke. Det er med andre ord god grunn til varsku.

Mange som jobber i omsorgsyrker blir utbrent. Mange småbarnsmødre og andre med jobber som opplever lidelse og smerter. Det kan selvfølgelig være andre grunner, men er du en av de som ofte viser medfølelse i jobbsituasjon må du slutte med det. Det er veldig få som har behov for å motta medfølelse. De aller fleste er fornøyd om de blir sett og forstått. Å vise medfølelse tapper deg for energi. Andres lidelse kan bli et energisluk du ikke klarer å stoppe. Derfor er det viktig å være bevisst på hvem og hva du føler med. Føl gjerne med de som opplever glede. Ta del i en feiring eller fest og opplev hvordan det gir deg energi, men møter du smerter og sorg, hold på dine egne følelser og gi av din oppmerksomhet og tilstedeværelse. Eller for å si det på en annen måte: Vær sparsom med sympati, men raus med emapti

Likte du det du leste?
Jeg blir svært takknemlig om du deler denne artikkelen på din egen blogg, på Facebook, LinkedIn eller Twitter! På forhånd takk! 🙂

Dette visste du ikke om deg selv!

Enhver handling har en hensikt. Hvis du grunner litt på det, vil du komme fram til at det er faktisk så.

Først er det litt skremmende å tenke på. Deretter blir det ganske spennende. Du kan være detektiv i eget sinn og lete etter dine skjulte motivasjoner. For tro ikke at du gjør ting umotivert. Det kan kanskje synes sånn, men får du ikke tak på den bakenforliggende motivasjonen, så må du gå dypere, stille deg selv flere og mer utgrunnelige spørsmål. For motiveres gjør du, om det så er for å pirke deg i nesa.

Når det er sagt, så er det også handlinger som blir til vanemønstre. Den opprinnelige motivasjonen er kanskje ikke lenger gyldig, kanskje er den til og med glemt. Da er det ekstra god grunn til å bli bevisst dine handlinger. Spiser du kanskje litt hist og her til trøst?
Går det hardt utover snusen mens du sitter og jobber? Sliter du spor i parketten på vei til kaffemaskina? Når du går for å hente den tiende koppen cappuchino, er kanskje ikke hensikten lengre å våkne, og nytelsens grensenytte er sannsynligvis vesentlig lavere enn da du startet dagen.

Ved å øke din bevissthet om hva du gjør og spørre etter den bakenforliggende hensikten, kan du lære mye om deg selv som du kan få stor nytte av. Hvem vet, kanskje klarer du å stoppe en gammel uvane når du oppdager at hensikten har gått ut på dato.

Gleden er på min side! (Hemmeligheten bak motivasjon 2/3)

Forrige fredag så vi på frykt som motivasjonsfaktor. En meget effektiv, men ustabil sådann.
Denne gangen tar vi for oss fryktens rake motsetning: Glede!

Fokuset denne gang er på den sanselige delen, den fysiske gleden. Alt vi kan oppleve og sanse, ta og føle på. Mat, sex, berøring, smil – egentlig alt som kan skape en opplevelse av nytelse er mer enn godt nok egnet til å motivere oss. Føler vi oss trygge, er vi i stand til å nyte synet av en vakker hest eller et flott tre, vi kan nyte været og utsikten, liflige dufter fra en putrende kjele på kjøkkenet, smaken av en leskende drink på en varm sommerdag, refrenget på en fin sang, følelsen av vind gjennom håret…

Nytelsesindustrien er gigantisk. Enten det handler om feriereiser til eksotiske steder, matopplevelser på restaurant, konserter, film eller spa, så er produktet det samme; sanselig nytelse. Uten at jeg har statistisk dekning for det, vil jeg vil gå så langt som å si at i Norge i dag, så er nok nytelse det vi bruker mest penger på. Vi omgir oss med underholdning på den ene eller andre fronten, enten i form, farge, tone, berørig, lukt eller smak. Lønn og bonuser har vært mye diskutert som motivasjonsfaktorer. Mange hevder at lønn er en ren hygienefaktor. På den andre side, tipper jeg at en landets mange spillkommisærer ser på pengepremier som noe annet. Vinner du 160 millioner i Viking-lotto. f.eks., åpner det ganske sikkert for noen nye nytelser i hverdagen.

Å klare å være i det sanselige er en belønning i seg selv. Ved å øve på dette, kan du oppleve nytelse hvor det enn skulle være og i hvilken som helst situasjon. Mindfulness har blitt meget populært. Læren om tilstedeværelse i nuet er viktig, ikke bare for avspenning, men som kilde til mer nytelse. Det beste av det hele er at det er helt gratis!

Som leder kan man spille på nytelse i motivering. Da må man vite hva sine medarbeidere liker. Ofte kan det variere stort, og det er ikke lett å skape unison begeistring i en gruppe mennesker med mindre disse er særdeles like. Mat og drikke liker imidlertid de fleste å nyte, og dette blir da ofte brukt som rammer når man skal ha det hyggelig eller som en ekstra påskjønnelse. Feriedager, kinobilletter, vinflasker er andre gester som kan virke motiverende. Nytelse er vanskelig å bruke fordi det oppleves så forskjellig individuelt. Men det er et viktig virkemiddel å være klar over, spesielt når det gjelder opplevelsen av en tilstedeværende sjef.

Siste del i denne artikkelserien finner du her!

Er du en feminin eller maskulin leder?

I et intervju i Dagens næringsliv 23.7 hevder en norsk ledelseskonsulent at feminin ledelse har gått for langt og at trivselen har tatt overhånd. Det etterlyses mer maskuline egenskaper som  ledelse rettet mot sak, struktur, organisasjon og den harde delen av lederrollen. Artikkelen refererer til også til en nylig undersøkelse der norske ledere får strykkarakter av sine ansatte.

Selv blir jeg flau over å lese en banalisering av ledelse som feminin eller maskulin. Å bringe inn polarisering forflater diskusjonen. Det finnes nok ledere – både mannlige og kvinnelige i dette landet som styrer med hard og nådeløs hånd og som mangler evnen til å lytte og se andre og setter målet – og da gjerne eget mål – framfor alt annet, både trivsel, arbeidsmiljø og helse. Ledelse er som å manøvrere i et landskap. Du trenger kart og kompass, samtidig må du utvise smidighet. Bestemmer du deg for kompasskurs og brøyter deg fram med full gass som en tanks, ødelegger du landskapet. Og tross alt er det landskapet som er ressursen for å komme fram til målet.

Å sette krav er viktig. Men krav og anerkjennelse må gå hånd i hånd. Min opplevelse er slettes ikke at det mangler på den harde delen av lederrollen. Det som mangler er tydelighet. Tydelighet på mål, tydelighet på forventning. Basis for disse egenskapene ligger  kompetanse i kommunikasjon. Det er der skoen trykker: For svake kommunikasjonsevner koblet med laber selvfølelse gjerne ispedd narsisistiske trekk. Alle ledere bør spørre seg selv hva som er grunnen til at de har blitt ledere? Er det statusen? Er det anerkjennelsen? Er det makten eller lønna? Hvis svaret er ja på disse spørsmålene og du ikke har et alternativt like godt svar å komme med, er du sannsynligvis på feil plass. Og den som er  på feil plass vil ikke gjøre en god jobb.


Den største utfordringen er at mange ikke engang vet hva som driver dem.
De kjenner seg ikke selv godt nok til å svare på spørsmålene. Den som svarer at hverken status, anerkjennelse eller lønn er viktig for dem, trenger å gå i dybden på seg selv. Samtlige av disse faktorene er vesentlige for oss mennesker. Så sier forskningen innen nevroscience. Det store spørsmålet er hvilken hensikt man har; er du drevet at et personlig mål eller ønske eller av et mål utenfor deg selv? Hvor ærlig du er når du svarer på dette spørsmålet? Det vet bare du selv. Men kanskje også dine medarbeidere…