Stop the bullshit!

Everybody´s talking about how being outside your comfort zone is the way to go.
It´s bullshit!

Anyone with the slightest engineering knowledge can deduct this!
Being outside your comfort zone means being nervous, anxious and basically spending lot´s of energy on «How do I cope?»-worrying. This worry is wasted energy.
Outside the zone is friction land. Being there will cause what I call «physiologic enthropy».
Actually, being too far outside your zone will cause a trauma, and you´ll need to get treated by my wife (she´s a psychologist)!
Where you should be to be at your most productive is inside the comfort zone, but on The Alert Side.
The Alert Side is where you need to stretch, where you need to be «on», where you learn fast but still is «in the zone», where you don´t spend your energy on dread and fear. Schematically you will find this as the area above the Challenge/Compentence-line in Mihaly Csikszentmihalyi’s Flow-diagram. This is the area that will bring the sense of mastering. Beneath the flow-line you´ll find the affirmative zone which is good for anchoring confidence but not for growing it. So stop push your self over the limit. Push yourself, alright, be alert, be conscious and focus on your target – one at the time!

It´s just like a wing in flight; a too steep angle will cause separation and turbulence. You will climb, for sure but it will cost you more in fuel than if you climb at a slower and steadier rate. So instead of over investing your energy in bursts, acquire good habits and focus steadily on you targets.

fleet-introduction-img3 Flow_Senia_Maymin

Fremtiden er ikke som før!

Fremtiden er ikke som før!

Tittelen er hentet fra mottoet på Aspen-konferansen i 1983 hvor nylig avdøde Steve Jobs la fram sitt syn på industridesign, kort oppsummert i mantraet fra Apples første salgsbrosjyre: “Enkelhet er det ultimate raffinement”.

epleDet eneste som er 100% sikkert er at fremtiden ikke blir som før. Det eneste som er sikkert er at noe blir annerledes. Så lenge vi mennesker har sanser og evner å reflektere over inntrykkene, er læring garantert. Og læring = utvikling.

Uansett mål på utviklingen, vil det medføre endring – endring som vi må ta stilling til i form av vår nåværende kunnskap og kompetanse.

Informasjonsmengden vi mennesker utsettes for har for lengst eksplodert. Resultatet er stress og meningsløse blogger. Hvordan skjermer du det i dette stadig mer komplekse samfunn? Hvordan dyrker du din enkelhet samtidig som du tilpasser deg?

Steve Jobs hadde et annet uuttalt motto: No compromise. Han holdt på sitt. Relasjonskompetanse var ikke hans sterkeste side. Han oppnådde mye uten, men ikke uten å etterlate seg fiender og forsmådde frender på veien. Samtidig hadde han en magisk evne til å engasjere og bygge team-identitet fordi han hadde så klare visjoner. Han visste hvor han ville. Hans fremtid var ikke vilkårlig: Målene var tydelige.

Å vite hvor du vil er svaret på mye. Derfor er spørsmålet også så vanskelig. Men om du ikke tar styringen og setter deg et mål, setter andre det for deg. Den grad av aktiv medvirkning du velger i egen liv, er det som bestemmer retningen; om du selv tar kontrollen eller lar deg kontrollere.

Hva fremtiden bringer er usikkert, men at det ikke blir som før er helt sikkert. Det visste arrangørene av Aspen-konferansen allerede i 1983.

Idag startet en annen konferanse i Europas svar på Aspen; verdens økonomiske forum (WEF) i Davos.

Johan H. Andresen. har i forkant av konferansen uttalt at “Kapitalismen er ikke god nok.” Eller for å vri litt på det: Kapitalismen er ikke som før. Den usikre økonomiske situasjonen i vesten og dermed verden preger diskusjonsbildet. Grådighetskultur, budsjettstyring og reaksjonærisme må bort. Det må investeres i løsninger og opplæring som hindrer skadevirkningene av kortsiktig gevinst og helsefarlige ledere i jobb, hjem og skole. Pengene må investeres i ny kompetanse og ikke svis av i desperate forsøk på å flikke på skadene. I utviklingskrigen må det sterkere krutt til enn Norgesplaster!

Den “nye kapitalismen” må telles over et produkts eller en generasjons (flere?) levealder, ikke over årlige budsjetter.

En lengre horisont er avgjørende for at finanssystemene skal overleve det nye paradigme vi er i ferd med å begi oss over i. Regnskapets tidslengdeskala må til de grader omdefineres.

Personlig tror jeg vi er iferd med å vinke kapitalismen som paradigme, farvel. Løsningen er like enkel som den er raffinert: Neste trinn på vårt samfunns evolusjonsstige må, som Olav Thon, være langsiktig. Derfor våger jeg meg på et nytt paradigmenavn på det økonomene snakker om som den “nye kapitalismen” og benytter anledningen til å ønske velkommen Bærekraftighet!

Og til alle økonomene: Lykke til i Davos! Det trenger dere. For her må det gjøres noe både med skjema og rundetider!!

http://www.a-changing.com

Avisen – ikke lenger for nyheter

I går kveld var jeg på et nettverkstreff. Der diskuterte vi blant annet hvordan “Bevisstgjørende tjenester” eller coaching om du vil var plassert i forhold til næringskjeden.

Da jeg kom hjem, kunne jeg lese på iPaden min at Norge hadde slått Irland 2-1, at Gamsten og Huseklepp hadde samhandlet Norge til seier. Det sto utførlige detaljer om det Drillo omtalte som “en kontring i verdensklasse”, følelsene var brettet ut over hele surfeflata, jubel fra Volum- til Hjem-knapp.

Idag har jeg fått Aftenposten. Avisbudet legger den i postkassa. Min far er så snill å frakte den fra postkassa og opp på trammen, hvor jeg henter den og legger den på spisebordet til senere nytelse. Så setter jeg meg ned med en brødskive og en rykende kopp kaffe. Ofte begynner jeg på baksiden, og idag, øverst i høyre hjørne står en liten notis om seieren som første Norge til 12te plass i FIFA-rankingen. Det sto: Irland – Norge ikke ferdig da Aftensposten gikk i trykken.

Jeg fikk kaffen i vrangstrupen. Ikke ferdig? Var det ikke i går kampen ble spilt?

Det virket for utrolig. For 9 timer siden kunne jeg lese om Husklepps råskap, nå må jeg takke meg til å lese om nyheter som er fra… når?

Det hele slo meg som et tankekors. Selvfølgelig har Aftenposten et komplisert logistikksystem. Distribusjonen fra desk til trykkeri, til lastebiler og lokale distribusjonssentraler, til avisbud og snill far, er langt fra enkel. Hvert eneste ledd tar sin tid. Men distribusjonstiden er ikke hensyntatt i min forventning!

Samtidig betyr det at ingenting av det som står i Aftenposten papir er ferskt nytt lenger. Sannsynligvis, hvis det i hele tatt står noe, så kommer “nyheten” om Norges seier til de internettløse Aftenpostabbonenter først i morgen tidlig.

Og hva forteller det: Avisen er ikke lenger for nyheter!

Nå er ikke dette kritikk mot Aftenposten. Jeg har kost meg med Aftenposten imorges. Jeg har tenkt at dette er et godt produkt, og jeg gleder meg til å gjøre det samme i morgen. Og i mellomtiden gleder jeg meg til å lese nyheter på internett.

Hvordan min snille far, som hver dag henter avisen til meg, forholder seg til saken, vet jeg ikke. Men det er et faktum at mye har forandret seg i løpet av de siste 25 årene når det gjelder nyhetsformidling. Det har kommet til en rekke flere lag. Nivåer, kan du si. Det som leses i papirutgavene er ikke lenger ferskvare i samme grad som før. Er det noe det haster å få rede på er det internett som gjelder.

Det interessante er at det er rom for alle disse nivåene. Og ikke bare rom – det er et marked, der er behov!

Og da er vi tilbake til næringskjedene… Selv bor jeg på gård. Her produseres råstoff, som korn, kjøtt og ull. Det er ikke lenger slakting, karving og kornoppmaling på gården – det tar neste distribusjon- og prosesseringsledd seg av. Deretter selges varene over disk av servicenæringen. Og i både sekundør og tertiærnæringen bidrar konsulentnæringen, rådgivere, ekspertise på fag og teknikk. Og alle nivåene trenger sine tankekors – noen som utfordrer… For tenk om man plutselig befinner seg i en situasjon da ens vare “er gammelt nytt”? Det må være en ubehangelig situasjon å befinne seg i.

Da kan det være godt å tenke på at kampen ennå ikke er ferdigspilt. Det er enda tid til en kontring! http://www.a-changing.com