Lar du egoet ditt komme i veien for en god deal?

Noen er så opptatt av å se seg selv og at andre skal se dem at de går glipp av gode muligheter. Jeg har vært der selv. Og jeg har opplevd andre gjøre samme tabbe.

Det er fullt forståelig, samtidig like forunderlig hver gang. Hvorfor er vi så opptatt av å forsvare oss? Hvorfor tillater vi oss å være så sårbare?
Vi er jo den vi er. Hva andre sier, tenker eller tror, har vi liten kontroll på. Det er kun våre egne handlinger og reaksjoner vi kan styre. Og det er disse som forteller hvem vi er.  Egoet vårt, eller identiteten vår, bryter til stadighet inn i livene våre og minner oss om viktigheten av å være synlig. For det er viktig å være synlig. Den som ikke er synlig, har ingen markedsplass for sine kvaliteter eller synspunkter.

Av og til må vi forsvare oss. Av og til må vi synliggjøre våre grenser, særlig hvis noen utfordrer dem, eller ikke respekterer dem. Men et krast og hissig forsvarsverk gjør sjelden underverker. Blir vi for opptatte og storforlangende om at andre skal se oss, kan vi lett glemme å se andre. Jeg har sitert Stephen R. Cowey mange ganger, men han fortjener å bli gjentatt: ”Seek to understand others before you ask to be understood.” Sjelden eller aldri har det vært uttalt noe som er nærmere et relasjonskompetansens ”Sesam, Sesam, lukk deg opp”.
Aladdin hadde sin oljelampe som han gned på. Hvis du gnir litt på andres ego, kan de bli til svært så medgjørlige ånder. Men det er så uendelig lett å trå feil. Ofte skal det bare en misforståelse til. Et sårt ego er vanskelig å lege. Vi får i stedet konsentrere oss om vårt eget ego, og ta ansvar for at vi – når vi reagerer og går i forsvar – ikke forblir der inne i borgen vår, men søker ut, gjennom muren for å forstå og lære, med nysgjerrighet, hva andre har å by på av tanker og opplevelse.

God helg!

PS. Takk for at du deler! 🙂

Hvor mye er motivasjonen verdt?

Hvor mye er motivasjon verdt?
Motivasjonsforedrag er en industrien er i sterk vekst. Det er morsom lesning om nettopp denne industrien i Aftenposten Lørdag 28.12.2013. Avisen skal ha skryt for å få fram gode vinklinger, gjennom gode poenger fra foredragere i fin balanse med forsker på ledelse og kultur, Endre Sjøvold fra NTNU, som sier at han “har til gode å se at slike foredrag har noen effekt.”

Enkelte av de omtalte foredragsholderne kjenner jeg, både personlig og av erfaring. Disse selger opplevelser, nei forresten, de selger inntrykk. Og veldig mange av de motivasjonsforedragene jeg har vært på har gitt nettopp det: Inntrykk.

Sterke historier rører og beveger oss. De gir oss ikke bare påfyll og rom for refleksjon. De skaper nye perspektiver. Og akkurat det tviler jeg på at ledelsesforsker Sjøvold har tatt med i betraktningen når han kommer med sine observasjoner. Stadige påminnelser skaper bevissthet, og det er nettopp dette som er det gylne innholdet i motivasjonsforedragene. De skaper nye perspektiver. De gir inntrykk. De blir husket. Ergo fungerer de også som påminnelser og vil ha en effekt selv om denne effekten er vanskelig å måle for en som sitter på Gløshaugen. På den annen side kan man spørre seg hva nyttegrensen er for det n-te foredraget.

En utfordring for motivasjonsindustrien er at den må være så fordømt positiv hele tiden. Det må skapes glede og entusiasme for at det skal selge! Men som det også så påpasselig påpekes i Aftenpostens artikkel: ”i det øyeblikk firmaet har problemer, vil det bli gjort iskalde valg.” Da er entusiasme og munterhet kun et svunnet minne, om enn det. Noe av det vi mennesker trengs flest påminnelser om, er nettopp det faktum at det er vi kommer lenger i fellesskap enn alene. Og her er Sjøvold spot on når han sier at ”I bedriftene er det heller behov for å dempe egoene, få folk til å kommunisere på tvers for å dra lasset sammen.”

Dette er et kjernepoeng. For de best betalte motivasjonsentertainerne har nødvendigvis profilert seg med en tydelig identitet; historiene deres handler om deres egne ego, og det er i disse historiene vi liker å kjenne oss igjen, fordi vi alle sammen søker bekreftelse og ønsker anerkjennelse for den vi er. Men det er nettopp denne søken etter anerkjennelse som er problemet. For der vi verner og dyrker våre ego, blir det nødvendigvis mer å forsvare. Således blir motivasjonsforedragene selvmotsigende. Alle som har opplevd medarbeidere eller sjefer med oppblåste ego kan skrive under på at det er motivasjon med negativt fortegn.

Alle som har en hobbymastergrad i nlp-coaching eller individpsykologi forstår effekten og viktigheten av en positiv holdning og følelsenes makt. Randi Skaug, som er oppvokst et motivert steinkast fra her jeg sitter og skriver nå, snakker om å erstatte ”grue-seg”-følelsen med kongefølelsen. Tilstand er superviktig når du skal utrette noe, enten det er daglig dont eller spesielle anledninger. Men enda viktigere er holdning, holdning til å stå på, stå opp, stå i mot, jobbe videre når verden går deg i mot, når venner svikter, når tidligere sjefer dolker deg i ryggen, når pengene forsvinner og utgiftene stiger, når kundene ikke kommer og den enkleste utveien er offerrollen og bitterheten med dens fristende avstandssødme.

Over kr 100 000,- tar de best betalte motivasjonsforedragsholderne skriver Aftenposten. Det hadde vært mer interessant å vite hvor mye de tok pr. tilskuer og i hvilken grad de gjennom sitt foredrag klarte å økte tilskuernes ansvarlighet. For jeg tror de fleste er enig med meg i at økt bevissthet og ansvarlighet kan være verdt det mangedobbelte for en bedrift, for ikke å snakke om for hver enkelt av oss. For andre er kanskje kr 100 000,- motivasjon nok. 😉

God og ansvarlig helg!

Takk for at du deler.

Tror du fortsatt ondskapen finnes?

I innlegget “Når ondskapen opphører” varslet jeg at noen kom til å bli provosert. Det viste seg å slå til. Og hold deg fast, for her kommer fortsettelsen…

Er du en av de som velger å tro at ondskapen eksisterer?
Da er det på tide å ta inn over deg at du er en av de som daglig bidrar til verdens smerte. Bare fordi du er deg og ikke en av alle sammen, påfører du daglig – bevisst eller ikke – andre som kommer i din vei smerte. Liker du tanken? Da bør du ta en tur til psykologen. Hvis du derimot (forhåpentligvis) opplever ideen som plagsom, så har jeg gode nyheter:
Du kan gjøre noe med det!

Ved å utvikle din bevissthet vil du gradvis bli mer klar over hvordan du virker på dine omgivelser. Belønningen for strevet er at du får ekte valgfrihet! Nå er ikke denne artikkelen et innlegg i debatten om fri vilje, men det er åpenbart at det du ikke er deg bevisst, kan du ikke velge bort.

Går du rundt og tror du bare er god og snill?
Ikke vær naiv! I et univers fullt av klinkekuler er to kuler før eller senere nødt til å støte sammen – særlig når plassen er begrenset og det er 7 milliarder som triller rundt og kjemper om glans og oppmerksomhet.

Menneskesyn er et valg. Å velge et positivt menneskesyn slik det er beskrevet i “Når ondskapen opphører” handler ikke om å godta smerte påført deg selv (eller andre). Det handler om å gi seg selv større kraft.

Fordi du hever deg over raseriet, fordi du gir deg selv den styrken som ligger i å tenke rasjonelt, kan du tilnærme deg de hendelser som normalt påfører smerte, irritasjon, tristhet, raseri med nysgjerrighet, åpenhet og respekt.
Du kan velge å observere handlingene uten å forsvare deg. Forsvaret kan være en bevisst strategi senere, men lar du roboten i deg styre, står du maktesløs i beslutningsøyeblikket. Den amerikanske forfatteren Stephen Covey sier at det handler om å skape seg et handlingsrom mellom Input og din respons på input. Å telle til 10 altså.

Følelsene er et verktøy for å ivareta oss. Vi har dem fordi vi iblant har behov for å reagere raskere enn “skildpaddeskallen”, den logiske enheten, eller “System B”, som psykolog og Nobelprisvinner i økonomi, Daniel Lahnemann, kaller det. Men følelsene kan gjøre oss bjørnetjenester. Har du først havnet i det negative, suger det energi – energi som ellers kunne være brukt til å sette deg selv i en bedre posisjon for å håndtere det som har skjedd.

Er vi redde, sinte eller triste, er våre verdier på en eller annen måte truet (jfr. SCARF(E)).
For å forsvare oss, bruker vi energi som vi ellers kunne brukt til framdrift eller til å finne gode løsnigner. Da sier det seg selv at den som sitter fast i negative følelser ikke har tilgang på sine ypperste ressurser. I filmen illustreres dette ved at skurken etter hvert gjør feil som fører til at det gode vinner.

På mange måter handler et positivt menneskesyn om tilgivelse. Men det handler vel så mye om empowerment. Du gir deg kraft og styrke til å handle rasjonelt, slik at du slipper de overskyggende følelsene som automatisk starter dine forhåndsprogrammerte programmer. For vi er alle som designet av software-ingeniøren Arve T. Ogoppvokst.

Vi lever alle i vår egen boble. Saken er at vi blåser opp bobla selv. Blir den for stor får vi hele greia i fleisen. Akkurat som med tyggegummi.

Å velge et positivt menneskesyn handler om debugging, avlusning av feilkoding og å sprekke bobler. Du gjør deg selv bedre rustet til å velge optimale løsninger på ikke-ønskede situasjoner.

Det handler ikke om å akseptere, men å respektere. Urett begås, både av deg og meg.
Du kan velge å tro at det gjøres av en grunn. Du kan velge å tro at når urett begås, så er det alltid er med en positiv hensikt for gjerningsmannen. Å mangle empati er synd, men å mangle en åndsgave er ikke et bevisst valg, det er en defekt. Empati er en intelligens, en meget avgjørende sådann. De som ikke har tilstrekkelig med empati, står svakere i livet. De stiller på andre rekke i livets tevling om ressurser og oppmerksomhet. De er mer utrygge og svakere enn den som besitter empatiens gaver.

Å være dine egne handlinger og følelser bevisst handler også om intelligens. Å være dum er ingen unnskyldning. Å sitte fast i et raseri eller redsel er heller ingen unnskyldning. Du må ta ansvar for deg selv og dine handlinger 100%.

Vi kan oppnå vesentlig mye mer gjennom og sammen med andre enn alene. Å styrke sine evner i relasjonskompetanse er med andre ord en styrking av deg selv. Så var det dette med troen da? Finnes fortsatt ondskapen?

God helg!
sprekk ballongen

Likte du det du leste?
Jeg er takknemlig om du deler.

Tror du fortsatt ondskapen finnes?

I innlegget “Når ondskapen opphører” varslet jeg at noen kom til å bli provosert. Det viste seg å slå til. Og hold deg fast, for her kommer fortsettelsen…

Er du en av de som velger å tro at ondskapen eksisterer?
Da er det på tide å ta inn over deg at du er en av de som daglig bidrar til verdens smerte. Bare fordi du er deg og ikke en av alle sammen, påfører du daglig – bevisst eller ikke – andre som kommer i din vei smerte. Liker du tanken? Da bør du ta en tur til psykologen. Hvis du derimot (forhåpentligvis) opplever ideen som plagsom, så har jeg gode nyheter:
Du kan gjøre noe med det!

Ved å utvikle din bevissthet vil du gradvis bli mer klar over hvordan du virker på dine omgivelser. Belønningen for strevet er at du får ekte valgfrihet! Nå er ikke denne artikkelen et innlegg i debatten om fri vilje, men det er åpenbart at det du ikke er deg bevisst, kan du ikke velge bort.

Går du rundt og tror du bare er god og snill?
Ikke vær naiv! I et univers fullt av klinkekuler er to kuler før eller senere nødt til å støte sammen – særlig når plassen er begrenset og det er 7 milliarder som triller rundt og kjemper om glans og oppmerksomhet.

Menneskesyn er et valg. Å velge et positivt menneskesyn slik det er beskrevet i “Når ondskapen opphører” handler ikke om å godta smerte påført deg selv (eller andre). Det handler om å gi seg selv større kraft.

Fordi du hever deg over raseriet, fordi du gir deg selv den styrken som ligger i å tenke rasjonelt, kan du tilnærme deg de hendelser som normalt påfører smerte, irritasjon, tristhet, raseri med nysgjerrighet, åpenhet og respekt.
Du kan velge å observere handlingene uten å forsvare deg. Forsvaret kan være en bevisst strategi senere, men lar du roboten i deg styre, står du maktesløs i beslutningsøyeblikket. Den amerikanske forfatteren Stephen Covey sier at det handler om å skape seg et handlingsrom mellom Input og din respons på input. Å telle til 10 altså.

Følelsene er et verktøy for å ivareta oss. Vi har dem fordi vi iblant har behov for å reagere raskere enn “skildpaddeskallen”, den logiske enheten, eller “System B”, som psykolog og Nobelprisvinner i økonomi, Daniel Lahnemann, kaller det. Men følelsene kan gjøre oss bjørnetjenester. Har du først havnet i det negative, suger det energi – energi som ellers kunne være brukt til å sette deg selv i en bedre posisjon for å håndtere det som har skjedd.

Er vi redde, sinte eller triste, er våre verdier på en eller annen måte truet (jfr. SCARF(E)).
For å forsvare oss, bruker vi energi som vi ellers kunne brukt til framdrift eller til å finne gode løsnigner. Da sier det seg selv at den som sitter fast i negative følelser ikke har tilgang på sine ypperste ressurser. I filmen illustreres dette ved at skurken etter hvert gjør feil som fører til at det gode vinner.

På mange måter handler et positivt menneskesyn om tilgivelse. Men det handler vel så mye om empowerment. Du gir deg kraft og styrke til å handle rasjonelt, slik at du slipper de overskyggende følelsene som automatisk starter dine forhåndsprogrammerte programmer. For vi er alle som designet av software-ingeniøren Arve T. Ogoppvokst.

Vi lever alle i vår egen boble. Saken er at vi blåser opp bobla selv. Blir den for stor får vi hele greia i fleisen. Akkurat som med tyggegummi.

Å velge et positivt menneskesyn handler om debugging, avlusning av feilkoding og å sprekke bobler. Du gjør deg selv bedre rustet til å velge optimale løsninger på ikke-ønskede situasjoner.

Det handler ikke om å akseptere, men å respektere. Urett begås, både av deg og meg.
Du kan velge å tro at det gjøres av en grunn. Du kan velge å tro at når urett begås, så er det alltid er med en positiv hensikt for gjerningsmannen. Å mangle empati er synd, men å mangle en åndsgave er ikke et bevisst valg, det er en defekt. Empati er en intelligens, en meget avgjørende sådann. De som ikke har tilstrekkelig med empati, står svakere i livet. De stiller på andre rekke i livets tevling om ressurser og oppmerksomhet. De er mer utrygge og svakere enn den som besitter empatiens gaver.

Å være dine egne handlinger og følelser bevisst handler også om intelligens. Å være dum er ingen unnskyldning. Å sitte fast i et raseri eller redsel er heller ingen unnskyldning. Du må ta ansvar for deg selv og dine handlinger 100%.

Vi kan oppnå vesentlig mye mer gjennom og sammen med andre enn alene. Å styrke sine evner i relasjonskompetanse er med andre ord en styrking av deg selv. Så var det dette med troen da? Finnes fortsatt ondskapen?

God helg!
sprekk ballongen

Likte du det du leste?
Jeg er takknemlig om du deler.

Har du ubalanse i multe-regnskapet?

Det er alltid en grunn til at vi gjør det vi gjør. Gutten var sliten. Han hadde sittet oppe hele natta og lekt med data´n, som far hans kalte det. Nå var faren irritert. De hadde avtalt å gå på multetur sammen. Målet var å finne 5 liter, de hadde vært enige om det. De fant drømmemyra, det blinket gulorange så langt de kunne se. Imidlertid gikk det ganske smått med gutten. Ikke så rart kanskje. Nattens økt hadde tatt ham igjen. Nå var han sliten, og det gikk ikke lenge før han måtte hvile. Han fant seg ei lun tue og la seg ned. Far hans gikk og tråkket på andre siden av myra. Ryggen verket, men de saftige bærene inspirerte ham. Han unnlot å ta pauser, tenkte de heller kunne ta en skikkelig hvil sammen og spise litt når de hadde bærene i spannet. Slik gikk han og presset seg, bet tennene sammen for den verkende ryggen, hele myra rundt. Spannet hans var nesten fullt. Han gledet seg til å vise gutten fangsten og gledet seg like mye til å se hans. Da fant han sønnen sovende i lyngen, i spannet ved siden ham var det såvidt bærene dekket bunnen.

Historien slutter her. Men den etterlater et spørsmål. Hvordan ville du reagert hvis du var faren? Hvordan ville du ønsket at faren skulle reagere om du hadde vært gutten?

Tja, vi kan se for oss mange scenarioer. En del ville nok hatt sympati med en far som ble sint og irritert over at sønnen lå og sløvet når han selv presset seg for å nå deres felles besluttede mål. Andre ville tenke at sønnen måtte få lov til å hvile seg når han var trøtt.

Det eneste jeg prøver å si med denne lille anekdoten, er at det finnes (minst) to perspektiver, avhengig av hvem du ser saken fra.
På den ene siden må man være lojal mot seg selv om man skal drive bærekraftig. På den andre siden må man bidra med sin andel der det er skapt forventninger rundt felles mål.

Jeg tror dette er en av de sentral utfordringene i samfunnet vårt i dag. For det første er multene sjeldne, for det andre er det mange som er slitne. Å tørre å si nei når man vet man ikke orker eller kan, det krever mot. Da kan det synes lettere å forsøke å snike seg unna. Men det går utover balansen i relasjonen. lar du relasjonsregnskapet lide fordi du pleier deg selv, bli det fort gnisniger. Tydelig kommunikasjon er en vesentlig faktor her. Gjennom å være tydelig kan man bedre styre andres forventninger til en selv. Sier du allid “ja” til felles mål, men er mest opptatt av å ivareta deg selv fordi du har sittet oppe hele natta og lekt med data´n, blir det fort ubalanse i regnskapet.

Vi mennesker er oss selv nærmest. Dermed gjør vi alle stadig den feil å regne rettferdighetsregnskapet om vår egen person. Neste gang du står ovenfor et slik regnestykke, forsøk – ikke å tenke på hva som er rettferdig for deg, eller for den andre, men tenk på hva som er rettferdig for relasjonen. For relasjonen er også en identitet, og den er sterkere enn deg og meg til sammen. Gode relasjoner kan utrette mirakler, dårlige relasjoner fører bare til sorg.

God relasjonshelg!

multerpåbord

Likte du det du leste?
Jeg er takknemlig om du deler.

Når vann blir hardt… (en stupeleksjon)

For et par uker siden kom min nevø hjem fra leirskole sprekkferdig av stolthet. Han hadde en hemmelighet han ville meddele. Vi satte oss spent til rette. Alle trodde det handlet om en ny kjæreste, men det var ikke det. Nevøen min trakk pusten, skøt pupillene opp til venstre og tok fart – det var tydelig at han gjenopplevde hendelsen.
“Jeg har hoppet fra 13 meter”, sa han.
Vi ble naturligvis både overrasket, imponert og aldri så lite sjokkert. Personlig har jeg aldri turt å hoppe fra høyere enn 3 meter, 13 virker intet mindre enn groteskt. Ikke desto mindre er jeg imponert og stolt over å ha en så modig nevø.

Vann er deilig, bløtt og mykt. Ikke fra 13 meter. Fra 13 meter er vannet knallhardt og nådeløst. Nevøen min hadde da også slått seg litt. Hvordan vannet opplevde å få nevøen min brasende inn i seg i en hastighet på 57,5 km/t vet jet ikke, men det ville neppe vært særlig ålreit om vannet var meg.

Det var vannets forvandling til hardhet som fikk meg til å tenke. Kraften av smellene vi påfører hverandre når vi dulter inn i hverandre på vei mot våre mål er proporsjonal med kvadratet av hastigheten vi kjører i. Det kan fort gjøre vondt når våre veier krysses, selv om vi i utgangspunktet er like milde og bløte som vannet.

Litt skrubbsår var et lite offer for nevøen min for opplevelsen av mestringen og selve prestasjonen. Et mageplask fra den høyden hadde imidlertid vært livstruende. Derfor er det  vel verdt å tenke over hva vi påfører andre av smerte gjennom våre handlinger i higet etter å nå våre mål. For vi lever alle i hver vår boble, og hver og en av disse boblene er som en klinkekule, hver med hver sin kurs. Sammenstøt er uunngåelig. og når ressursene, enten det er tid, penger eller plass, er begrensede – ja da er det duket for konflikt. Og konflikter kan løses på to måter: enten med overkjørsel eller med kursendring alternativt en omvei. Den siste krever smidighet og mer av de egenskapene vannet har fra den 13 centimeter høye bryggekanten jeg tør å stupe fra i sommer.

På tide med et bad? Fortsatt god sommer!
diving-lesson2

Likte du det du leste?
Jeg er takknemlig om du deler.

Hvordan dele uten å røpe hemmeligheter

I disse dager pågår den årlige World Economic Forum i Davos. Det diskuteres heftig for å finne løsningen på finanskriser og om hva som er framtidens kapital. Samtidig brer åpenhetskulturen om seg med internetts hastighet. Firmaer klør seg i hodet. Konkurransen er hardere enn noen sinne. Det er rått parti der ute. Hvordan kan vi dele uten å avsløre våre forretningshemmeligheter? Svaret er enkelt: Du kan ikke! Du må dele eller dø!
Den som deler skal få. Den som ikke deler vil miste alt. Merkelig nok er dette tett knyttet opp til Emosjonalitetens 1. lov *:
Du kan selv forme så mye emosjonell materie og aktivisere så mye emosjonell energi du vil. Jo mer du gir dess mer får du.“.

For noen er dette selvfølgelig. Kjøp og salg har alltid vært en emosjonell greie. Selgerens hemmelighet er enkel, det handler om tillit. Men aldri før har tillit vært så tydelig som salgsvare. Den nye åpenhetskulturen bretter grenene til side og vips springer den fram:

Tillit er den nye kapitalen! Den som skaper mest tillit vil Continue reading

Oppskrift på å få meg forbannet

Har du noen gang tenkt over ha som får deg skikkelig forbannet?
Og har du noen gang tenkt på hvorfor det er slik?

Brukanvisningen for å få undertegnede i harniks er enkel:
Avbryt meg og ikke lytt til det jeg har å si når jeg meddeler noe jeg mener.

Dette er det aller mest provoserende jeg opplever. Første gang går greit, andre gang også. Når det gjentar seg og gjerne kombinert med en dårlig natts søvn eller at jeg er sliten av andre grunner – da smeller det.

Og smellet er høyt. I hvertfall inni meg. For jeg er også programert til ikke å eksplodere i åsynet på andre. Noen ganger burde jeg kanskje gjøre det. Noen ganger drømmer jeg om det i ettertid, om hvor deilig det hadde vært å la seg sprekke helt og virkelig gitt den andre en verbal omgang så det holdt. Skikkelig parkert vedkommende. Men det funker jo ikke. For vi skjønner jo ofte ikke selv når vi ikke viser respekt for andre. Å lytte til det andre sier, å se andre for det hun eller han er og gjør, samt å agere i henhold til det er en kompentane. På fagspråket heter det relasjonskompetanse. Relasjonskompetanse er i 2012 den ressurs – uavhengig av hvilket land du reiser til – det er størst manko på. Samtidig er relasjonskompetanse det viktigste verktøy for å nå komplekse og sammensatte mål. Relasjonskompetanse handler om empati, sosiale antenner, oppmerksomhet og ikke minst bevissthet på egne følelser og reaksjoner.

Alle har opplevd å bli overfalt av overivrige selgere, kollegaer eller venner som tuter deg ørene fulle av all slags lut. Det kan være både slitsomt og irriterende. Kanskje du i utgangspunktet har stilt et spørsmål for å nettopp vise oppmerksomhet, vise at du ser og bryr deg om vedkommende, og plutselig befinner du deg i en ordflom som river deg av gårde. Først begynner du å svette i ørene. Deretter håndflatene. Til slutt er du så urolig at det river og sliter i hele deg – du skjelver i skjellettet. Pratmakeren merker tilsynelatende ingen ting. Tilsynelatende. For all øresvettingen og skjellettskjelvingen går ikke upåaktet hen – i hvertfall ikke for vedkommendes ubevissthet. Resultatet er gjerne at taleflommen tiltar i styrke, nå forvandlet til et krampaktig grep som holder deg fast til tross for all ristingen. Du kjenner deg sikkert igjen. Situasjonen er ubehagelig. For hvordan skal du klare å rive seg løs uten å være respektløs? Samtidig kjenner du på en gryende irritasjon av … nettopp respektløshet. For når vi overøser andre med våre ordflommer så står vi nettopp i fare for å ikke vise dem respekt. De ser oss (tilsynelatende). Vi ser ikke dem.

Derfor er lytting og balansering av prat så viktig når det gjelder relasjonskompetanse. Har du mye på hjertet, gi i det minste den andre en mulighet til å avslutte samtalen om hun eller han ikke har tid. Det er jo lett å sjekke ut. Ta en liten pause. Får du oppfølgingsspørsmål, kan du tolke det som penger på parkometeret. Skjer ikke det, er det på tide å bevege seg videre.

Mange av oss lider av mangel på anerkjennelse. Vi har et undertrykt behov for å bli sett og hørt. Dette kan være en stor drivkraft – kanskje en av de sterkeste motivasjoner mange har. Brukes den med fornuft og relasjonskompetanse, er dette en fantastisk styrke. Men som med alle sterke muskler, tar du i for hardt går ting i stykker.

Dialog er en samtale med gjensidig respekt og balanse.  Det som preger dialogen er at vi gir hverandre tid og lytter til hverandres synspunkter. En dialog kan gjerne være høylydt og følelsesladet. Det krever imidlertid at deltakerne tåler kroppsspråk, ordbruk og stemmeleie uten at de føler seg truet. Med en gang en av samtalepartnerne føler at han/hun må gå i forsvar, opphører dialogen. Respekten er borte. Kommunikasjonskanalen er stengt. Ordene flommer utenfor. Det skjer ingen refleksjon eller læring. Jeg har tidligere skrevet om et slikt eksempel i “Når samtalen går i stykker“. 

Relasjonskompetanse handler om å balansere. For balanse er en universallov, både fysisk og mentalt. Mentalt kalles det ofte rettferdighet.
Og der har du den – oppskriften på å få meg forbannet:

  • 2 deler respektløshet og en del urettferdighet.
  • Blandes og ferdig på 1,2, PANG!

Bør deretter hvile til tilstekkelig avkjølt før servering.

 

Likte du det du leste?
Jeg blir svært takknemlig om du deler denne artikkelen på din egen blogg, på Facebook, LinkedIn eller Twitter! På forhånd takk! 🙂