Ville Einstein kallt deg gal?

Galskap (ifølge Alberts definisjon):
Å gjøre det samme om og om igjen og forvente forskjellig resultat.

A sneak peak through Johari´s window

You cannot change what you refuse to confront.

http://www.a-changing.com

Easy come, easy come.

Easy come easy go heter det, og ofte er det slik. Det man ikke jobber for, det man ikke ofrer noe for å oppnå, bryr man seg heller ikke om å beholde. Tiden og kreftene det tar å anskaffe seg noe – uavhenging av om det er et nytt stereoanlegg, kjøkkenbenk eller utdannelse. Det du ikke legger sjela di i forblir sjelløst. Derfor forsvinner det også lett. Du bryr det ikke om det, det har faktisk ingen verdi. For meg er det slik med mye. Samtidig har det gått så langt at jeg lider av den oppfatning at jeg ikke får til noe uten å slite for det. Dermed biter jeg tennene sammen og … ja… lider. Fordi jeg tror at lidelse er forenelig med suksess. Men suksess handler ikke om lidelse. Ofte kan veien til suksess innebære lidelse, men det er ikke smerten som den viktige ingrediensen. Den viktige ingrediensen heter tilstedeværelse. Tilstedeværelse og aksept. Aksept for at det er slik det akkurat er, her og nå. Samt en aksept for at det ikke skal få fortsette å være slik. Da, og da alene, har du et bærekraftig grunnlag for endring. Da og da alene kan du oppnå det du ønsker deg.

Men lidelse og smerte hører ikke med i oppskriften. To kilo tilstedeværelse hver dag, og du er på stø kurs. Progresjonen kommer lett. Og det å være tilstede handler jo kun om en ting: Å ikke være alle andre steder. Easy peacy. Tilstedeværelse trenger ikke komme. Det er bare det tunge som må gå. Ønsker du noe lett, så ta vare på det som er. Å ta vare på handler om bærekraftighet. Ingen ting kommer lettere enn det som allerede er.
http://www.a-changing.com

The Times They are A-changing

Come gather ’round people
Wherever you roam
And admit that the waters
around you have grown
and accept it that soon
You’ll be drenched to the bone
If your time to you
is worth savin’
Then you better start swimmin’
Or you’ll sink like a stone
For the times they are a-changin’

Det eneste vi vet med sikkerhet om fremtiden, er at verden vil være annerledes enn idag. Verden har tatt steget inn i informasjonsalderen, men bare det første steget. Vi har bare sett begynnelsen på omveltningene innen arbeidsplasser. Neste rullebåndrevolusjon står på trappene. 90 % av produksjonsarbeiderne må finne seg nye ting å gjøre, akkurat som jegerne og bøndene før dem. Det er store omveltninger for samfunnet. Samtidig står vi i utgangen av den materialistiske tidsalder. Avfallet hoper seg opp. Problemet handler ikke lenger om å få råd til den nyeste flatskjermen, men om å finne plass på fyllinga til den gamle. Dessuten; tv taper til internett. De tradisjonelle internettavisene og nyhetssitene taper til sosiale medier, nettby taper til facebook, facebook taper til tja… Ludo på iPad? Film ses ikke lenger på tv, ikke lenger på kino, i mindre og mindre grad leies den på videosjapper eller tas den opp på dvd-brennbare plater. Nå streames det fra Headweb, Voddler, Filmonnet, Cdon etc etc og sendes fra hjemmets lune hardisk veggimellom til iPhones, mediaspillere, iPads, pc-skjermer og pappas nyeste armbåndsur, spesialimportert fra Nord-Korea med innebygd GPS-adapter så mamma kan finne ut hvilket toalett pappa sitter og ser nyhetene på…

Så hvordan påvirker dette deg?
Jeg vet hvordan det påvirker meg. Jeg bryr meg mindre og mindre.Kanskje har jeg for mye, kanskje begynner jeg å bli gammel. Kanskje har jeg for lite tid til å nyte de tingene jeg har. Kanskje er jeg lei alt som skal stjele tiden min og oppmerksomheten min uten at det gir meg kostnadseffektiv underholdning og nytelse tilbake. Og jeg er heller ikke fornøyd med bare nytelse heller. Kanskje fordi jeg fysisk har vokst fra meg alle andre steder enn rundt livet, så føler jeg at jeg må vokse mer. Men hvordan?

Saken er at vi må tilpasse oss. Verden krymper og blir mer komplisert. De prosessene som ikke er strømlinjeformet og effektive, blir klumper om foten, lenker til slaverekken, den som ikke fornyer seg dør eller kollapser. Det finnes ikke lenger plass for tungrodde systemer. Det blir for dyrt, det tar for lang tid. Vi finner oss ikke lenger i å vente som i gamle dager. Tålmodighet er en dødende dyd. For alt skal gå rasende raskt og the first one now will later be last… For the times they are a-changin’

(The times they are a-changin’ er skrevet av Bob Dylan)
http://www.a-changing.com