Hva du trenger i skreppa di for å oppnå suksess!

Jeg tror på å kombinere logiske tenkning, struktur og tilstedeværelse for å oppnå resultater.

Har du et mål, så har du kommet langt. Det som da må på plass er en struktur; dvs disiplin, kjøreregler, kultur, rutiner og rammer. Men du kommer ikke i havn med rammer og rutiner. Noen må også utføre arbeidet. Det er ressursene dine, medarbeidere og medborgere, kunder og leverandører. Struktur og disiplin er fint, men du kommer ingen vei uten å få med deg folk. Derfor blir relasjonskompetanse vesentlig. Relasjonskompetanse handler om å behandle menneskene rundt deg. Det handler om kommunikasjon – både det du sier til dem og det du sier til andre, men ikke minst også om hvordan du forholder deg til det som blir sagt til deg. Kommunikasjon er alfa og omega. Mestrer du kommunikasjon, mestrer du det viktigste virkemiddel for å lykkes.

Mål, struktur, kommunikasjon – hva mer?
Man skulle kanskje tro at det holdt, men så enkelt er det ikke. Å mestre kommunikasjon er ikke nok. Du må også ville kommunikasjon. Du må evne å posisjonere deg for kommunikasjon. Dessuten; du må ha noe du vil kommunisere.

Sistnevnte kommer forhåpentligvis av målet. Har du et godt formulert mål, gir innholdet seg nærmest av seg selv. Viljen til å kommunisere derimot, er ikke alltid like lett tilgjengelig. For vilje er knyttet opp til behov og følelser. Har du behov for å kommunisere eller er det et annet behov som er større – feks behovet for fred og ro? Behovet for fred og ro skal man aldri undervurdere, og her kommer energi inn. Du trenger energi for å lykkes! Overskudd og positivitet må med på lista. Ikke bare for å orke. Positivitet fører til produksjon av kjemikalier i hjernen som bidrar til at du klarer å konsentrere deg og fokusere. Positivitet er altså en vesentlig bidragsyter til opprettholdelse av strukturen. I tillegg; positivitet gjør oss åpne og nysgjerrige. Dermed har vi et godt utgangspunkt for å vise andre oppmerksomhet som er en vesentlig faktor i kommunikasjon og relasjonskompetanse. Men hva når man ikke er positiv? Hva når man er lei seg og trist eller sint? Da trenger man å forstå seg selv. Forstå hva det er som gjør at man er lei seg, trist og eller sint. Først når du forstår, kan du gå videre. Da får du fred i sinnet. Bitene faller på plass, og så snart du har akseptert følelsene dine og situasjonene du er i, blir du klar for å gå videre. For å forstå følelsene dine må du ha selvinnsikt. Du må vite hvorfor du reagerer som du gjør. Du må kjenne deg selv, dessuten ha tilgjengelige verktøy for å normalisere situasjonen, slik at du kommer tilbake og får tilgang til alle dine ressurser. Med følelsesnøytraliserende verktøy kommer du ned på jorda eller opp fra hullet. Veien ligger åpen framover. Du er klar.

Klar er også lista over hva du trenger:

Mål, struktur, kommunikasjon, energi, positivitet, forståelse og selvinnsikt, akseptanse, følelsesnøytraliserende verktøy.

God tur!

http://www.a-changing.com

Lær å beherske overtalelsens kunst!

Tenk hvor deilig det er å vinne diskusjoner med arbeidskollegaer, nå fram med budskapet ditt overfor venner, eller overtale kona (mannen) uten å måtte kjempe for det. Retorikken, eller overtalelsens kunst som den ofte blir kalt, stammer fra antikken og ble innført av de greske filosofene Protagoras og Gorgias, før den ble videreutviklet av Platon og hans elev Aristotles, mens den romerske statsmannen Cicero er kjent for å ha finpusset den romerske varianten.

Retorikk er kommunikasjonskunst av ypperste klasse og kanskje det fag som flest av oss kan tjene mest på bli bedre på i hverdagen. I tillegg til å overtale andre og dermed lettere får gjennom dine synspunkter, gjør det å beherske teknikken det enklere å lage gode presentasjoner og skrive gode taler. Har du noe du skal selge (enten det er et budskap eller et produkt), så er retorikken ditt viktigste verktøy. Nedenfor følger derfor et lynkurs i retorikk. Det er langt fra utfyllende, men er ment for å gi deg en kjapp oppskrift. Lykke til!

1. Beregn ditt publikum! Hvem er de(n) du prøver å nå ut til? Hva er viktig for dem?
2. Formulér budskapet ditt så tydelig som mulig
3. Skriv en liste over 30 argumenter som underbygger budskapet
4. Evaluér argumentante som logiske, etiske eller emosjonelle
5. Plukk ut det beste argumentet av hvert slag, totalt 3 stk.
6. Formulér hver av de 3 argumentene som en påstand (f.eks. Grønt er best!)
7. Underbygg påstanden med beviser (opptil 3 forskjellige), (F.eks: Fordi forskning har vist at det har en harmonisk virkning på hjernen, virker friskt og oppkvikkende – lenge!)
8. Skriv en liste over motargumenter (hvorfor ikke kjøpe budskapet ditt!)
9. Evaluér motargumentene og plukk ut det du tenker ditt publikum mener er det sterkeste.
10. Uskadeliggjør motargumentet! (Feks. Mange vil kanskje si at grønn maling er dyrere i innkjøp, men pengene vil tjene seg inn fordi det blir lenger til du maler neste gang.)
11. Gjenta budskapet ditt!
12. Tilslutt velger du en passende innledning og skriver noen setninger som bakgrunn for ditt budskapet ditt. (I vårt valgte eksempel: Det nærmer seg høst og naturen går mot sitt uunngåelige hamskrifte. For mange er høsten et naturlig tidspunkt å pusse opp hjemmet. Kanskje et nytt malingstrøk på kjøkkenet kunne gjort seg? Utfordringen oppstår når man står i malebutikken og skal kjøpe maling. Mulighetene er uendelige! Hvilken farge skal man velge? …) Voilá, der har du en vinner!

Denne innsikten kan endre livet ditt!

The deepest principle in human nature is the craving to be appreciated.
— William James

Når skepsis blir usunn..

Inspirerer du til tillit på din arbeidsplass?

Kanskje du tar det for gitt – at tillit er noe andre bør vise deg, men hvordan står det til med din tillit til andre? Stoler du på folk du møter? Stoler du på de du jobber sammen med, på vennene dine, på folk du omgås, samarbeidspartnere?

Hva må til for at du skal stole på noen?
Skepsis er en del av vårt forsvarsverk, og i et krevende og mangehodet samfunn er en sunn skepsis et naturlig utgangspunkt. Men når er skesis sunn og når blir den usunn?

På stadig flere areaner må vi kvalifisere oss. Vi må vise at vi duger, at vi kan det vi snakker om, at vi er den vi utgir oss for å være, at vi har dekning på kontoen. Tiden da man kunne handle på kreditt på den lokal dagligvarehandelen er for lengst forbi. All denne kvalifiseringen er krevende og tar tid. Ofte er den nødvendig, men har kravet til kvalifisering på enkelte områder kanskje gått for langt?
Å være tjenesteleverandør til det offentlige Norge f.eks., er ingen enkel sak. Faktisk blir det stadig mer og mer vanskelig, snart umulig. Det gjør noe med kvaliteten på leveransene det også. De som bruker ressursene sine på dokumentere det de kan, må ta den tiden et annet sted fra – fra videreutvikling, refleksjon, kvalitetssikring av leveranser, hvile… Ergo velger mange å la være. Offentlige anbudsprosesser er ikke lenger en sikkerhet for å få en god tjeneste – det er en trenering av mindre aktører som ikke har kapasitet eller ikke orker papirmølla. Hensikten er åpenbart god i utgangspunktet, men det er en reell fare for at de strenge dokumentasjonskravene går ut over kvalitet. Slik er det ofte når byråkrati og kontrollfunksjoner får overtaket. For hvorfor har vi egentlig kontroll?
Svaret er like enkelt som det er kontroversielt: Fordi vi ikke stoler på.
Når kontrollfunksjonen blir dominerende, går den sunne skepsisen over til mistillit. Og mistillit er ikke bare kostbar, den har også skarpe albuer. Den trenger ikke noe mandat. Får den først grobunn, er den som brenneslen: Overalt! Det svir og brenner hvorenn du snur og vender deg. Mangel på tillit leder før (h)eller (enn) senere  til konflikt. Alle vet hva konflikt gjør med fremdrift og måloppnåelse.

Og kuren er dyrkjøpt. Hvis mistillit først har tatt del i en bedriftskultur, er det meget vanskelig å snu. Som med alle kultur og endringsprosesser må man starte med ledelsen. Det er alltid øverste leder som setter agendaen når det gjelder bedriftskultur. Deretter må man vende stein på stein.

Men selv om kuren er dyrkjøpt, er den også enkel. Mistillit kurereres naturlig nok med tillit.
“Trust is something you earn” er et ordtak jeg lenge var enig i. Men så forsto jeg at det var grunnleggende feil. Tillit er noe du gir.

Skulle du være så heldig at du er på mottakersiden, må du sikre at du gjør det fortjent til å beholde den. For tillit er skjør som den spedeste spire og flyktig som vinden. For ingen kan bestemme seg for å få tillit. Du kan bare bestemme deg for å gi.

Tillit er noe du gir.

Ditt forhold til været avgjør – er du pessimist, realist eller optimist?

“Pessimisten klager over vinden; optimisten forventer at den snur; realisten justerer seilene.”

—William Arthur Ward

http://www.a-changing.com

Lederrollen avmystifisert!

Dagens Næringsliv publiserte fredag 10. august en artikkel  (Toppsjeftrivia – DN.no) med kommentarer og betraktninger rundt den norske HP-sjefens åpenhetsblog, Tinteguri. Anita Krohn Traaseth er (bl.a.?) på grunn av sin blogg bejublet som en modig, åpen og uhøytidlig toppsjef. Men når Traaseth blogger om at hun forsov seg til et viktig møte med Europa-sjefen og hans viktigste kunder, kaller Dagens næringsliv det “toppsjeftrivia”. Artikkelforfatter Eva Grinde sier at hun er skuffet. Hun hadde tydeligvis forventet “juicy” detaljer av mer “frigjørende og radikal art”. Hun hevder at “bejublingen” av HP-lederen tyder på fortsatt mytiske forestillinger om sjefer.

Ja, kanskje det. Det er lenge siden Peter Senge uttalte seg om sjefsmyten i boken “The Fifth Disipline”. Sjefer er vanlige mennesker med vanlige liv, hverken mer eller mindre. “Tintaguri” når imidlertid et mulig nytt publikum for Senges uttalelse, og dersom det kan bidra til bedre og bredere forståelse av lederrollen, må det sies å være velkomment.

Våre nedrige følelser ønsker avsløringer, spektakulær skitt og elendighet, noe å gripe tak i for å heve oss selv opp. Tabloidpressen vet å nyttegjøre seg det. Selv om Traaseth velger en mer “sober” linje, fortjener det ikke kritikk som “trivia”. Da er poenget misforstått. Jeg applauderer Traaseth for sin åpenhet. Gjennom åpenhet avmystifiserer man. Om ledere av sine medarbeidere også blir sett på som vanlige mennesker med vanslige liv, kan det gjøre hverdagen enklere for noen og enhver. Kanskje blir ikke kravene så skyhøye, kanskje blir det enklere å tilgi? Forventninger om ufeilbarlighet er ingen tjent med.

Ledere har et spesielt ansvar. Høye krav og forventninger stresser arbeidssituasjonen. Kravene bør være høye, men det må være rom for å snuble. Dog ligger det et særlig krav til ledere om å være bevisste. Bevissthet på atferd, rolle og personlige verdier og hvordan disse spiller sammen med bedriftens rolle og verdier er vesentlig. Som leder må man forstå at man definerer kulturen for sine medarbeidere. Derfor er kanskje den viktigste siden ved å utøve lederskap å styre seg selv. Og for å styre seg selv må man kjenne seg selv. Det gjelder ikke bare ledere. For man trenger ikke være leder for å utvise lederskap.

Likte du det du leste?
Jeg blir svært takknemlig om du deler denne artikkelen på din egen blogg, på Facebook, LinkedIn eller Twitter! På forhånd takk! 🙂

Presidentents tolkning… en ledesnor for livet

“In matters of style, flow with the current. In matters of principle stand firm like a rock.”
– Thomas Jefferson

Standing back or go to work? Se lyset!

“100.000 dårlige ledere – En nasjonal utfordring!” skriver “next action:” i sin blogg!

European Employee Index 2012 utført av HR Norge i første halvår i år, viste at det finnet ca 100 000 dårlige ledere i landet vårt. Ca 900 000 rammet daglig av “direkte svake ledere” i sin arbeidshverdag. (kilde next action: 100.000 dårlige ledere – En nasjonal utfordring!.)

Det er vanskelig å være uenig med artikkelforfatteren at nasjonen trenger en månelanding innen ledertrening og -utvikling. Men nasjonen trenger mer enn ledertrening. Den trenger personlig utvikling. For man trenger ikke være leder for å utøve lederskap!
Hvor mange av de 900 000 som er rammet av direkte svak ledelse utøver lederskap selv? Det sier undersøkelsen selvfølgelig ikke noe om. Og selv om det uten tvil er mange dårlige ledere der ute, finnes det enda flere “offere”. Et offer er en som lar seg angripe eller bli overgrepet. Dårlig ledelse kan være et overgrep. I enkelte tilfeller på lik linje med andre overgrep vi kan lese om i avisen. Men uansett hva du blir utsatt for, kan du gjøre et valg: Skal du være et offer og sutre over det, eller skal du reise deg og børste av deg støvet. Jake & Elwood i den legendariske filmen Blues Brothers er gode forbilde i så måte. Velger du, som dem, å reise deg og børste av deg støvet, kan du kalle deg en leder. Du trenger ingen tittel for å utøve lederskap. Har du en dårlig leder, kan du gjøre jobben selv. Pek ut målene, se dine medarbeidere og ikke minst – led deg selv i tråd med dine egne og bedriftens verdier. Gjør du dette konsistent, skal du ikke se bort ifra at din bedrift snart kan få en ny leder – deg!
´Cause you´re on a mission from God! 🙂

Careful where you look!

Vision without action is a daydream, and action without vision is a nightmare.

Er du en feminin eller maskulin leder?

I et intervju i Dagens næringsliv 23.7 hevder en norsk ledelseskonsulent at feminin ledelse har gått for langt og at trivselen har tatt overhånd. Det etterlyses mer maskuline egenskaper som  ledelse rettet mot sak, struktur, organisasjon og den harde delen av lederrollen. Artikkelen refererer til også til en nylig undersøkelse der norske ledere får strykkarakter av sine ansatte.

Selv blir jeg flau over å lese en banalisering av ledelse som feminin eller maskulin. Å bringe inn polarisering forflater diskusjonen. Det finnes nok ledere – både mannlige og kvinnelige i dette landet som styrer med hard og nådeløs hånd og som mangler evnen til å lytte og se andre og setter målet – og da gjerne eget mål – framfor alt annet, både trivsel, arbeidsmiljø og helse. Ledelse er som å manøvrere i et landskap. Du trenger kart og kompass, samtidig må du utvise smidighet. Bestemmer du deg for kompasskurs og brøyter deg fram med full gass som en tanks, ødelegger du landskapet. Og tross alt er det landskapet som er ressursen for å komme fram til målet.

Å sette krav er viktig. Men krav og anerkjennelse må gå hånd i hånd. Min opplevelse er slettes ikke at det mangler på den harde delen av lederrollen. Det som mangler er tydelighet. Tydelighet på mål, tydelighet på forventning. Basis for disse egenskapene ligger  kompetanse i kommunikasjon. Det er der skoen trykker: For svake kommunikasjonsevner koblet med laber selvfølelse gjerne ispedd narsisistiske trekk. Alle ledere bør spørre seg selv hva som er grunnen til at de har blitt ledere? Er det statusen? Er det anerkjennelsen? Er det makten eller lønna? Hvis svaret er ja på disse spørsmålene og du ikke har et alternativt like godt svar å komme med, er du sannsynligvis på feil plass. Og den som er  på feil plass vil ikke gjøre en god jobb.

Den største utfordringen er at mange ikke engang vet hva som driver dem.
De kjenner seg ikke selv godt nok til å svare på spørsmålene. Den som svarer at hverken status, anerkjennelse eller lønn er viktig for dem, trenger å gå i dybden på seg selv. Samtlige av disse faktorene er vesentlige for oss mennesker. Så sier forskningen innen nevroscience. Det store spørsmålet er hvilken hensikt man har; er du drevet at et personlig mål eller ønske eller av et mål utenfor deg selv? Hvor ærlig du er når du svarer på dette spørsmålet? Det vet bare du selv. Men kanskje også dine medarbeidere…