No kjem eg og tar deg!

Er Facebook det nye bygdedyret? I A-magasinet som kom ut fredag 25. Januar var sosiolog Gunnar C. Aakvaag intervjuet da han denne uka utgir boken ”Frihet – et essay om å leve sitt eget liv.” Intervjuet går ikke akkurat i dybden, men vi får et innblikk i forfatterens synspunkter rundt temaet frihet i dagens samfunn. Frihet er tydeligvis en verdi forfatteren deler med undertegnede og mange andre, og temaet er spennende og åpent for kontroversielle tolkninger. Men på et punkt rykker det skikkelig til i triggerfingeren: Forfatteren uttrykker bekymring for sosiale medier. Han sier at ”Sosiale medier er en snikinnføring av det gamle bygdedyret.”

Jeg håper for Aakvaags skyld dette ikke er mer av Sofia Jupithers Kardemomme-fascisme-vås for å få oppmerksomhet, for dette har jeg vanskelig for å være enig i.
Ja visst; sosiale medier gjør det mulig å baksnakke andre (What else is new?).
Ja visst; sosiale medier med sin tilgjengelighet, gjør vår kommunikasjon mer transparent og åpen. Men Bygdedyret? Ærlig talt!

Et raskt søk på internett kan avdekke at Aakvaag har postadresse Oslo vest. Faktisk viser det seg at vi nesten har vært naboer, og det nabolaget der er ikke definitivt bygde-Norge. Jeg har bodd like mange tiår i Oslo 1-2-og-3 som på bondelandet. Her jeg sitter og skriver dette, er det så vidt jeg kan se nabos hus gjennom frostrøyken. Bygdedyret har sitt utspring i misunnelse og lediggang. Her ute på bygdene satt vi før internetts tid i kjedsommelighet og skulte bort på naboen for å se hva han holdt på med? I et anfall av selvopprettholdelse falt vi for misunnelsen og selvhevdelsen, og så fort vi fant noe å pirke på, så pirket vi. Dette er Bygdedyret. Det har selvfølgelig med innstilling å gjøre, men jeg vil hevde at bygdedyret også i stor grad fant næring i kjedsomheten, i mangelen av inspirasjons- og atspredelseskilder. Det er nemlig dette jeg finner så merkelig. Sosiale medier er for meg nemlig det stikk motsatte av hva Aakvaag hevder. Med Facebook & Co på fanget, så trenger du ikke spekulere i naboens elendighet for å underholde deg; i stedet holder du kontakt med venner, bekjente, du får impulser fra andre du ellers kanskje nesten aldri ville snakket med. Slik jeg ser det, er Internett Bygdedyrets største trussel. Fokuset blir så uendelig mye større enn naboen. Skytset må med andre ord spres utover. Jeg tror for øvrig at diversiteten internett og sosiale medier representerer er med på å pulverisere det negative. Prøv bare å skrive en surmaget kommentar på Facebook og se hvor mange ”Likes” du får. Så skriver du en positiv og hyggelig melding og sammenlikner. Noen som har lyst til å vedde på hvilken som går av med seieren?

Så hvorfor hisser jeg meg sånn opp over Aakvaags kommentarer?
Se den er interessant. Hva er det i meg som føler seg truet når jeg leser dette, mon tro?
La meg si først: Jeg har ingenting i mot Aakvaag. Han er sikkert en hyggelig og reflektert fyr. Jeg kjenner ham ikke.
Så, etter en liten runde selvrefleksjon kom jeg fram til følgende: Dette handler selvfølglig om verdier. En sentral verdi for meg er positiv holdning. Bygdedyret representerer alt som er negativt; begrensende, dømmende, misunnelse, selvhevdende, kort sagt frykt. Sånn sett er Bygdedyret noe jeg gjerne bidrar til å utrydde. Sosiale medier er en revolusjon for menneskesamfunnet. Sosiale medier er, for meg, ikonet på åpenhetskulturen som er på så sterk frammarsj. At sosiale medier forfremmer Bygdedyret har jeg derfor lite tro på. Snarere tvert imot: Få trollet ut i sola. Død over Bygdedyret!

For det er her det ligger; det er nemlig dette som gjør at det blir fullstendig krøll for meg når frihetskjemperen utpeker sosiale medier som den store stygge ulven. Det er nesten så man må spørre seg om ”kjemperen” er en for-kjemper eller en be-kjemper. Men for all del; den som frykter må få lov til å velge å fortsette med det. Og ingen tvinger deg til å delta i den største samfunnsomveltningen noensinne. Vi står alle fritt til å logge av og heller ta en titt ut av glasset for å se hva naboen holder på med. Sannsynligvis er han på Facebook.

God helg!

Likte du det du leste? 
Jeg blir svært takknemlig om du deler denne artikkelen på din egen blogg, på Facebook, LinkedIn og/eller Twitter! Tusen takk! 🙂

Hvordan dele uten å røpe hemmeligheter

I disse dager pågår den årlige World Economic Forum i Davos. Det diskuteres heftig for å finne løsningen på finanskriser og om hva som er framtidens kapital. Samtidig brer åpenhetskulturen om seg med internetts hastighet. Firmaer klør seg i hodet. Konkurransen er hardere enn noen sinne. Det er rått parti der ute. Hvordan kan vi dele uten å avsløre våre forretningshemmeligheter? Svaret er enkelt: Du kan ikke! Du må dele eller dø!

Den som deler skal få. Den som ikke deler vil miste alt. Merkelig nok er dette tett knyttet opp til Emosjonalitetens 1. lov *:
“Du kan selv forme så mye emosjonell materie og aktivisere så mye emosjonell energi du vil. Jo mer du gir dess mer får du.“.

For noen er dette selvfølgelig. Kjøp og salg har alltid vært en emosjonell greie. Selgerens hemmelighet er enkel, det handler om tillit. Men aldri før har tillit vært så tydelig som salgsvare. Den nye åpenhetskulturen bretter grenene til side og vips springer den fram:

Tillit er den nye kapitalen! Den som skaper mest tillit vil